23948sdkhjf

Norske elever gjør det dårligere i matematikk i internasjonal undersøkelse

Onsdag 9. desember ble undersøkelsen TIMSS Advanced for 2008 lagt frem på Universitetet i Oslo. Undersøkelsen måler fysikk- og matematikkunnskapne til de som tar den mest avanserte formen. for matte og fysikk som undervises i 3. klasse på vidergeående skole (3MX og 3MY). Rapporten har fått navnet ”Et skritt tilbake” siden resultatene innen både matematikk og fysikk er markant dårligere enn i tidligere undersøkelser.
Siden 2000 har norske elever gjort det stadig dårligere i matematikk. Flere TIMSS- og PISA-undersøkelser har bekreftet trenden. Et unntak var TIMSS-undersøkelsen som ble lagt frem i fjor, for 4. og 9. klassinger. Fjorårets undersøkelse viste en moderat fremgang i matematikkevnene til 4. og 9. klassingene, selv om de fortsatt var på et lavt nivå i forhold til det internasjonale gjennomsnittet.

– Derfor er denne undersøkelsen spesielt nedslående. Vi trodde vi hadde brutt en trend og var på vei til å bedre situasjonen. Nå er vi mer usikre, sier Carla Botten-Verboven, kompetansedirektør i Norsk Industri.

Undersøkelsen går ut på at internasjonalt gjennomsnitt er på 500 poeng. I matematikk fikk Norge 439 poeng og er dårligere enn land som Russland, Nederland, Libanon og Iran, men bedre enn Sverige. I fysikk gjør Norge det bedre der vi ligger over gjennomsnittet med 534 poeng. Dette er likevel en betydelig tilbakegang i forhold til resultatene i 1995.

– Det har vært stor oppmerksomhet på realfag i norsk skole de siste årene. Vi håper fortsatt at TIMSS-undersøkelsen fra i fjor ikke var et glipp, men et resultat av dette. Og at resultatene vil bedre seg når 4. og 9. klassingene fra fjorårets undersøkelse kommer inn i videregående opplæring, sier Botten-Verboven.

Undersøkelsen viser også at gjennomsnittsalderen for matematikk- og fysikklærere er veldig høy i Norge. 73 prosent av norske matematikklærere er over 50 år, mens hele 87 prosent av fysikklærerne er det.

– Vi må gjøre mer for å rekruttere unge, kompetente og inspirerende matematikk og realfagslærere. Det er mye som kan gjøres, men dette er helt klart ett av de aller viktigste virkemidlene, sier Botten-Verboven.

I tillegg viser undersøkelsen at det er bare 10 prosent av årskullet i Norge som velger avansert matematikk. Det burde gi bedre gjennomsnittresultater enn i Libanon der 40 prosent av årskullet har den mest avanserte matematikken. Likevel gjør de det bedre i Libanon. Et lite lyspunkt er likevel at norske elever fortsatt gjør det relativt bra i forholdt til det internasjonale gjennomsnittet innen fysikk. (Kilde: Industriskolen)
Kommenter artikkelen
Tips redaksjonen
Anbefalte artikler

Send til en kollega

0.078