ReMadrass har tidligere etablert et pilotanlegg på Jevnaker for rensing, ombruk og resirkulering av madrasser. Nå har selskapet, i samarbeid med Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) og med støtte fra Handelens Miljøfond, tatt løsningen inn i studentboligene. På Kringsjå studentby testes en ordning der studenter kan levere inn gamle madrasser gratis i stedet for å kaste dem. Det skriver Handelens Miljøfond i en pressemelding.
AnnonseI februar 2025 skrev Plastforum om ReMadrass' satsing på et nasjonalt system for ombruk og resirkulering av madrasser. Da var pilotanlegget på Jevnaker etablert, og IKEA Norge var med på å prøve ut innsamling og ombruk av returnerte madrasser. Les saken her:
Målet for sommerpiloten er å redde mellom 400 og 500 madrasser, tilsvarende mer enn åtte tonn avfall.
Ny behandling på Jevnaker
Madrassene fraktes til ReMadrass' anlegg på Jevnaker. Der benyttes nå en spesialbygd «madrassbadstue», utviklet med støtte fra Handelens Miljøfond.
– Den kan behandle madrasser på 60 grader, og da kan vi ha dem ferdigbehandlet i løpet av en time. Det er en prosess som før tok to til tre dager, sier Lennert Hug i ReMadrass.
AnnonseVarmebehandlingen dreper potensielle veggedyr og andre skadedyr. Deretter blir madrassene desinfisert, eventuelt utstyrt med nytt trekk og kvalitetssjekket før de sendes tilbake til studentbyen. Madrasser som etter kontroll viser seg å være for ødelagte eller nedslitte til å ombrukes, demonteres og går videre til materialgjenvinning. Ifølge Handelens Miljøfond sparer hver madrass som ombrukes rundt 75 kilo CO2 og seks kilo plast. Dersom piloten lykkes, er planen å skalere løsningen videre sammen med SiO. Ifølge Hug kan dette spare mer enn 36 tonn restavfall.
Kutter engangsemballasje
Madrassprosjektet er ikke det eneste ombruksprosjektet som testes i studentmiljøet i Oslo. SiO samarbeider også med Grin om en løsning for flergangsemballasje i kantinene. Før prosjektet startet, brukte SiO mellom 500.000 og 600.000 engangsbokser i året til mat og drikke på campus i Oslo. Den første ordningen som ble testet, var det Lene Kvale, salgs- og markedsansvarlig i SiO Mat og Drikke, kaller en «biblioteksmodell». Brukeren lånte en boks, registrerte betalingskortet og ble trukket penger dersom boksen ikke ble levert tilbake.
Annonse– Det skapte friksjon, sier Lars Martin Berglund, daglig leder i Grin.
– Du måtte rute de som skulle ha ombruk inn på egne kasser, fordi vi ikke hadde nok uttakspunkter til å dekke alle. Det viktigste når man skal gå fra engangs til ombruk, er at det skal være enkelt og friksjonsfritt for sluttbrukeren.
Løsningen ble i stedet en panteordning.
– Nå betaler du pant når du låner boksen, og får den tilbake når du returnerer den, forteller Berglund.
24 prosent nedgang
Etter testing av løsningen i seks kantiner falt bruken av engangsemballasje med 24 prosent. Ved full ombruk anslår Berglund at SiO kan fjerne 14,1 tonn avfall og mellom 12 og 18 tonn CO2 i året. Ambisjonene stopper heller ikke ved matemballasjen.
Annonse– Vi har veldig lyst til å ta alt – kaffekopper og andre typer beger også, sier Berglund.
Ifølge Berglund er løsningen hos SiO laget for å kunne skaleres videre både i Norge og Europa.
– Det vi gjør her på SiO nå, er laget for å kunne skaleres videre, både til resten av det norske samfunnet og ut i Europa. Det er en modell som er enkel, kostnadseffektiv, og som kan settes opp nesten hvor som helst.
Kvale håper at løsningen etter hvert kan brukes av flere enn SiOs egne spisesteder.
– Håpet mitt er at løsningen vi piloterer nå kan brukes av andre spisesteder i Norge. Det vil gi brukerne fleksibilitet, slik at du kan betale pant på en boks på Blindern, og levere den i Oslo sentrum.
Annonse
BREAKING