Ny studie: Kvaliteten på plastgjenvinning avgjør klimaeffekten – ikke mengden

Funnene kan få direkte betydning for EUs videre regulering av plast og sirkulærøkonomi.

En ny studie gjennomført av IVL Svenska Miljöinstitutet, TERRA og Svensk Plaståtervinning er publisert i The International Journal of Life Cycle Assessment. Studien sammenligner klimaeffekten av tre ulike behandlingsmetoder for plastemballasjeavfall i en svensk kontekst – og avdekker betydelige forskjeller.

Forskerne har analysert følgende alternativer:

• Ingen materialgjenvinning (direkte forbrenning med energigjenvinning)
• Downcycling (materialgjenvinning med liten eller ingen sortering)
• Høykvalitetsgjenvinning med avansert sortering
• Resultatene viser at det ikke er hvor mye plast som gjenvinnes som avgjør klimaeffekten – men hvordan gjenvinningen gjennomføres.

27 prosent lavere klimaavtrykk med høykvalitetsgjenvinning

Høykvalitetsgjenvinning med avansert sortering gir ifølge studien 27 prosent lavere klimapåvirkning sammenlignet med forbrenning, innenfor systemgrensene som er brukt i analysen.

Downcycling gir derimot kun 4 prosent reduksjon i klimaavtrykk sammenlignet med forbrenning.

– Sammenligningen viser at det, fra et klimaperspektiv, nesten er like dårlig å nedgradere plastemballasje som å forbrenne den, sier Linnea Granström, klima- og miljøstrateg i Svensk Plaståtervinning og medforfatter av studien.

Manglende infrastruktur i Europa

For å oppnå høykvalitetsgjenvinning kreves avansert sortering. Studien peker på at slik infrastruktur i dag mangler i store deler av Europa – men samtidig er helt avgjørende dersom plastgjenvinning skal gi reell klima- og sirkularitetseffekt.

– Den viktigste faktoren for klimaeffekten av gjenvinning er hvilket råmateriale det gjenvunne materialet kan erstatte. Med høykvalitetsgjenvinning kan jomfruelig plast erstattes, noe som reduserer behovet for ny plastproduksjon, sier Tomas Ekvall, forsker i TERRA og hovedforfatter av studien.

Ved downcycling brukes gjenvunnet plast ofte til å erstatte tre eller andre materialer – uten at samfunnets behov for ny plastproduksjon reduseres.

Relevans for EUs nye emballasjeregelverk (PPWR)

Studien kommer på et kritisk tidspunkt i EUs arbeid med nytt regelverk for emballasje og emballasjeavfall (PPWR – Packaging and Packaging Waste Regulation).

Ifølge forskerne kan PPWR gi økte klimaeffekter dersom krav til design for gjenvinning, innhold av resirkulert plast og avansert sortering faktisk fører til mer høykvalitetsgjenvinning.

Svensk Plaståtervinning driver i dag det avanserte sorteringsanlegget Site Zero, som også ligger til grunn for studiens scenario for høykvalitetsgjenvinning.

Etterlyser kvalitetskrav – ikke bare innsamlingsmål

Forskerne mener funnene bør få direkte konsekvenser for hvordan EU utformer virkemidler for sirkulærøkonomi.

– Dagens regelverk prioriterer i stor grad mengde fremfor kvalitet, siden downcycling ofte er det billigste alternativet etter forbrenning. Skal sirkulariteten øke, må mål, støtteordninger og investeringer baseres på både kvalitet og klimaeffekt, sier Rickard Jansson, utviklingsingeniør i Svensk Plaståtervinning og medforfatter av studien.

Han understreker at dette krever høyere krav til infrastruktur og bedre avfallshåndtering i hele Europa.

Økt selvforsyning og konkurransekraft i Europa

Hvordan plastavfall håndteres har også betydning for Europas råvaresikkerhet. Når plast forbrennes eller mister kvalitet gjennom downcycling, går muligheten til å holde materialene i kretsløp tapt – og avhengigheten av importerte råvarer øker.

– Ved å satse på høykvalitetsgjenvinning med avansert sortering kan Europa øke tilgangen på resirkulert plast som kan erstatte jomfruelig plast. Det styrker konkurranseevnen og reduserer sårbarheten. Dette bør sees som en langsiktig investering i Europas selvstendighet, sier Jansson.