I høst gjennomførte NorgesGruppens bærekraftsfond HANDLE sin femte søknadsrunde.
Nå er resultatet klart: fondet går inn med støtte til ni nye prosjekter i den norske verdikjeden for mat og drikke.
Da NorgesGruppen etablerte bærekraftsfondet HANDLE i 2021, opplyste de at fondet skulle gjennomføre fem søknadsrunder. Den samlede rammen for tildelinger var opptil 100 millioner kroner.
AnnonseMålet? Å identifisere virkningsfulle bærekraftprosjekter, for å bidra til økt fart på det grønne skiftet i den norske matbransjen.
I høst gjennomførte HANDLE den femte søknadsrunden, og nå er det klart hvilke prosjekter som får støtte.
– Vi mottok søknader fra 114 prosjekter innenfor NorgesGruppens bærekraftsområder miljø, helse og mennesker. Omfanget viser at den norske matbransjen jobber bredt med omstilling, på tross av et krevende kapitalmarked de siste årene, sier Signe Bunkholt Sæter, bærekraftsdirektør i NorgesGruppen.
– Søknadene kommer fra både store og små leverandører, gründere, sosiale entreprenører, interesseorganisasjoner og kunnskapsmiljøer. Vi er glade for å se en variasjon av idéer som kan testes, og nye løsninger som kan skaleres raskt, fortsetter hun.
– Det er viktig for oss at prosjektene som HANDLE støtter kan gi konkrete resultater raskt. Prosjekter fra de fire første rundene har blant annet gitt reduserte klimagassutslipp, bedre jordhelse og dyrevelferd, redusert matsvinn og mindre plastbruk. Nå ser vi frem til å følge disse nye prosjektene på veien mot resultatene de har som mål å skape, avslutter Signe Bunkholt Sæter.
AnnonseDisse prosjektene får støtte fra HANDLEs femte søknadsrunde, 2025:
- 1.Klimagassreduksjon, avfall og sirkularitet
- Foredlingsanlegg for emballert matavfall: Arctic Protein Industries forbereder etablering av et industrielt anlegg for håndtering av emballert matavfall, der plast materialgjenvinnes, og organisk fraksjon utnyttes til biogass. Målet er en nasjonal løsning som møter kravene i nye avfallsforskrifter. Anlegget kan behandle opptil 30 000 tonn årlig, og gi betydelig CO₂-reduksjon, samtidig som mikroplast i biorest reduseres.
- 2.Klimagassreduksjon og emballasjeforbedring
- Fiberbasert emballasje for mat og non-food: Moltzau Packaging har utviklet CEFATRAY – et patentert fibertrau med lignende egenskaper som plast og aluminium. Prosjektet tester løsningen sammen med aktører som Fjordland, BAMA og Brynhild, og skal dokumentere mattrygghet og funksjonalitet for rask kommersiell skalering.
- 3.Redusert matsvinn – industri
- Digitalt problemanalyseverktøy i fabrikkmiljø: OlavaTech piloterer et digitalt verktøy for å avdekke og redusere gjentakende kvalitetsfeil i matindustrien, i samarbeid med Diplom-Is. Nyvinningen kombinerer sanntids problemløsning og datadrevet analyse, med mål om å redusere matsvinn i industrileddet.
- 4.Fornybar energi og klimatilpasning
- Vindbremsende solcellegjerde for økt norsk matproduksjon: Institutt for energiteknikk (IFE) tester, i samarbeid med NIBIO Særheim, vertikale solcellepaneler som vindskjerm i grøntproduksjon på Jæren. Målet er å dokumentere økt avling og kvalitet – samtidig som løsningen produserer fornybar energi, og gir bedre klimatilpasning for norske produsenter.
- 5.Klimagassreduksjon – produkter
- Umami-paste av norske, gule erter for kjøttbaserte produkter: Zymia, Malteriet og Flowfood utvikler og skalerer en norsk umami-paste basert på gule erter, som kan erstatte 30-50 % av storfekjøtt i ulike kjøttbaserte produkter. Målet er betydelig lavere klimaavtrykk, høy norskandel og bedre smak og tekstur, samtidig som ressursutnyttelsen økes, og selvforsyningsgraden styrkes.
- 6.Klimagassreduksjon og sirkularitet
- Pallfrakk i norsk ull for temperaturregulert transport: Rathe AS utvikler en gjenbrukbar «pallfrakk» med norsk ull som isolasjon for svalvarer. Løsningen kan redusere svinn, erstatte plast og aluminium på veien fra produsent til kunde, og bidra til lavere energibruk og CO₂-utslipp. Potensial for etablering av en norsk verdikjede for sirkulær emballasje, med hovedfokus på ull som isolasjon.
- 7.Økt ressursutnyttelse og folkehelse
- Nasjonalt bærmottak for norske ville bær: Røyland Gård etablerer et nasjonalt mottak for rensing, pakking og frysing av norske ville bær. Prosjektet skal sikre stabil råvaretilgang, øke utnyttelsen av lokale ressurser og legge til rette for økt bruk av næringsrike norske bær i matmarkedet.
- 8. Klimagassreduksjon - primærnæring
- Biologiske filtre for å redusere metanutslipp fra fjøs og gjødsellager: TINE leder et pilotprosjekt for utvikling og testing av biofiltre som reduserer metanutslipp fra norske melkegårder, i samarbeid med Lindum og Metanhub. Prosjektet skal dokumentere faktisk utslippsreduksjon og skalerbarhet, uten å gå på bekostning av dyrevelferd eller produksjon.
- 9.Klimagassreduksjon – primærnæring
- Måling og dokumentasjon av regenerative tiltak i kornproduksjon: Norges Vel etablerer en «living lab» på tre gårder, for å dokumentere effekter av regenerative dyrkingsmetoder; som stimulering av jordliv med kompost, bladgjødsling og biostimulanter. Prosjektet skal styrke kunnskapsgrunnlaget for jordhelse og klimaeffekt, og bidra til bredere implementering av regenerative tiltak i norsk landbruk.
BREAKING