Nå viser et nytt forprosjekt at kostnaden for plastløsningen nærmer seg 100 millioner kroner, over tre ganger så mye som de første anslagene, ifølge en artikkel på NRK.
Da Norconsult i 2020 beregnet kostnaden for plast i unnarennet, lå prislappen på rundt 30 millioner kroner. Senere ble den justert til 35 millioner. I dag viser beregninger fra Oslobygg et samlet anslag på 97,3 millioner kroner.
AnnonsePlast var med – og ble kuttet
Plast i unnarennet var opprinnelig en del av planene da Holmenkollbakken ble bygget til ski-VM i 2011. Den gang ble løsningen kuttet for å redusere kostnadene i et prosjekt som til slutt endte på rundt 1,8 milliarder kroner. Tilløpet er allerede tilrettelagt for sommerhopping. Det som mangler for å kunne bruke bakken uten snø, er selve landingssonen – og det er her plastdekket er helt avgjørende.
– At verdens mest kjente hoppbakke fortsatt mangler plast i unnarennet, er i dag mer et teknisk og økonomisk spørsmål enn et sportslig, sier aktører rundt prosjektet.
Hvorfor har plast blitt så mye dyrere?
Ifølge Kollenhopp og Oslobygg skyldes kostnadsøkningen flere forhold:
Annonse- Mer komplekse konstruksjonsløsninger enn tidligere antatt
- Strengere krav til drenering og vannhåndtering – plastbakker må vannes kontinuerlig for å fungere optimalt
- Tilleggstiltak i anlegget som ikke er plast i seg selv, men som må på plass for å kunne installere og drifte løsningen trygt og forskriftsmessig
- Generell prisvekst på materialer, entreprenørtjenester og tekniske installasjoner de siste årene
Håndtering av overskuddsvann trekkes frem som en særlig krevende del. Vanningssystemene for plast i hoppbakker stiller høye krav til både kapasitet, kontroll og miljøhensyn.
Plast gir nesten helårsdrift
Med plast i unnarennet vil Holmenkollen kunne brukes til hopping rundt ti måneder i året, mot bare to til tre måneder i dag. Det åpner for:
Annonse- Sommer-Grand Prix og internasjonale konkurranser
- Treningssamlinger for landslag og toppidrettsmiljøer fra hele verden
- Økt publikumsbruk og helårsaktivitet i anlegget
I dag er Holmenkollen én av bare tre bakker i verdenscup-sirkuset uten plastdekke om sommeren. De to andre er Willingen og Engelberg.
Normalbakken i Midtstuen, litt lenger opp i anlegget, har allerede plast og brukes aktivt til sommerhopping.
Finansiering fortsatt uavklart
Oslo kommune har bidratt med tre millioner kroner til forprosjektet, men har gjort det klart at selve plastinstallasjonen må finansieres av Kollenhopp og Norges Skiforbund, gjennom spillemidler, momskompensasjon og private aktører. Kommunen peker samtidig på at plastprosjektet først og fremst gagner toppidretten, mens deres hovedprioritet er breddeidrett.
AnnonseEt plastprosjekt med stor symbolverdi
Til tross for prissjokket mener prosjektets støttespillere at plast i Holmenkollen fortsatt er både realistisk og nødvendig.
– Plast i unnarennet handler ikke bare om sport, men om å sikre fremtidig bruk av et nasjonalanlegg i et klima med kortere og mer ustabile vintersesonger, sier en av aktørene.
For plastbransjen er Holmenkollen et høyprofilert eksempel på hvordan tekniske plastløsninger kan forlenge levetid, bruksområde og samfunnsverdi for store idrettsanlegg – men også på hvordan krav, kompleksitet og kostnader har økt betydelig de siste årene.
Annonse
BREAKING