23948sdkhjf

Hva mener partiene på Stortinget om kampen mot forsøpling?

Kampen mot plastforsøpling står høyt på agendaen for mange partier, men hvordan ser egentlig de ulike partiene på utfordringene og mulighetene framover? Det skriver Hold Norge Rent i en pressemelding.

Styrket innsats mot marin forsøpling

Flere partier har ambisiøse mål for å redusere marin forsøpling. Sosialistisk Venstreparti (SV), Senterpartiet (Sp), Miljøpartiet De Grønne (MDG) og Fremskrittspartiet (FrP) ønsker å styrke støtteordninger for opprydding både på land og til havs. FrP vil særlig øke økonomisk støtte til private som rydder plast fra havet.

Sp foreslår at fiskere og frivillige skal kunne levere marint avfall gratis, og ønsker også at kommuner kan dekke kostnader knyttet til håndteringen av herreløst avfall via renovasjonssystemet. Kristelig Folkeparti (KrF) vil få mer fart i oppryddingen av spøkelsesgarn og teiner, stille strengere krav til fiskebåter om opprydding, og etablere returordning for fiskeredskaper laget av sammensatte materialer.

Høyre (H), Venstre (V) og FrP vil prioritere Norges internasjonale innsats for å redusere plast i havet, blant annet gjennom øremerking av bistandsmidler til effektive tiltak.

Plastforsøpling – behov for internasjonal avtale og strengere tiltak

På Stortinget er det bred enighet om at Norge må gå foran i arbeidet med en sterk, bindende og internasjonal plastavtale som skal motvirke forsøpling globalt. SV, Sp og MDG er tydelige på dette.

MDG har lansert det mest omfattende programmet for plast: de foreslår blant annet innføring av plastskatt med mål om 90 % reduksjon av plastforbruket, opprettelse av et plastregister for markedskontroll, forbud mot unødvendig engangsplast og strengere miljøkrav til bruk og håndtering av EPS (isopor).

Rødt og KrF er også tydelige på reduksjon av unødvendig engangsplast, mindre plastemballasje, og prioritering av alternative materialer og ombruksløsninger.

Sirkulær økonomi – det nye bærekraftsbegrepet

Det er bred politisk enighet om å bygge opp under sirkulær økonomi. SV og Rødt ønsker økte pantesatser og nye panteordninger for flere typer emballasje, mens Rødt også vil styrke refill-løsninger for flytende varer for å unngå engangsplast og pappemballasje.

KrF har ambisjoner om at Norge skal bli et foregangsland for sirkulær økonomi, blant annet gjennom støtteordninger og krav om at all emballasje skal være gjenbrukbar eller gjenvinnbar innen 2035. Sp ønsker at rapportering på sirkulær omstilling skal inkluderes i statsbudsjettet, parallelt med klimastatus, og vil utvikle virkemidler i skatte- og avgiftssystemet for å gjøre resirkulerte råvarer mer konkurransedyktige.

Reparasjon, ombruk og lengre produktlevetid

For å redusere plastforbruk og avfall fremmer mange partier tiltak som stimulerer reparasjon, ombruk og deling: SV, MDG, Rødt, KrF og FrP ønsker momsfritak på reparasjon og brukthandel, mens Arbeiderpartiet (Ap) og Sp vil redusere momsen på disse områdene. Rødt og KrF ønsker også momsfritak på utleie av utstyr.

SV foreslår dessuten offentlige delingstjenester, etter modell av biblioteker, og Ap ønsker bedre rammebetingelser for gjenbruk og ombruk. Flere partier støtter utvikling av gjenbruksverksteder og delingsøkonomi som bidrar til redusert forbruk og avfall.

Produsentansvaret utvides og styrkes

Det finnes bred enighet om å styrke produsentansvarsordningene. SV vil utvide produsentansvaret til å omfatte all plast, Rødt krever at produsenter dekker hele kostnaden for avfallsfasen, inkludert innsamling og gjenvinning, og MDG vil at produsenter skal ha fullt ansvar for produktene gjennom hele livsløpet, inkludert opprydding.

Sp vil styrke produsentansvaret spesielt for fiskeri- og havbruksutstyr, og sørge for at fiskere ikke skal betale når de leverer inn avfall.

Oppsummert – et felles ansvar med ulik tilnærming

Det er stor politisk enighet om at plastforsøpling må reduseres, produsentansvaret styrkes og sirkulære løsninger fremmes. MDG og Rødt står for de mest omfattende og konkrete tiltakene, blant annet plastskatt og totalprodusentansvar. SV, Ap og KrF følger tett på med vekt på reparasjon, deling og produsentansvar. Sp og Høyre fokuserer mer på rammebetingelser for næringslivet, mens FrP prioriterer økonomisk støtte til opprydding, særlig i marint miljø, men har få tiltak innen sirkulær økonomi.

For organisasjoner, næringsliv og frivillige engasjert i plastutfordringen, gir disse partiprogrammene viktige signaler om mulige satsinger og prioriteringer i stortingsperioden som kommer. Valget ditt kan avgjøre hvilken vei Norge tar i kampen mot forsøpling.

Kommenter artikkelen
Anbefalte artikler

Nyhetsbrev

Send til en kollega

0.33