Over 73.000 barn droppet salgsdugnaden

73.556 barn og unge landet over har i år byttet ut salg av dopapirruller og bambussokker med hansker, søppelsekker og ekte dugnadsånd. Det skriver Handelens Miljøfond i en fersk pressemelding.

Gjennom Plastdugnaden har lag og organisasjoner fått muligheten til å finansiere fritidsaktivitetene sine ved å rydde naturen i nærområdet deres – ikke ved å selge artikler som for mange blir liggende ubrukt. På landsbasis har 1.974 dugnader ført til at hele 95.018 sekker med søppel er fjernet fra naturen.

– Plastdugnaden har vært et kjærkomment tiltak for tusenvis av familier. Barna får finansiert aktivitetene sine selv, uten å tære på familieøkonomien – og samtidig blir naturen renere. Det er vinn-vinn. At nesten alle SpareBank 1-stiftelsene har blitt med oss i år har gjort at enda flere barn har kunnet velge rydding fremfor salg, sier Cecilie Lind, daglig leder i Handelens Miljøfond.

Les også Støtteordningen «For fuglene» gir midler til rydding

Cecilie Lind, daglig leder i Handelens Miljøfond, synes det er flott av plastopsepengene kan gå til å støtte lokale organisasjoner, samtidig som søppel fjernes fra naturen. Max Emanuelson

Felles løft for lokalmiljøet

I Plastdugnaden mottar hvert lag 500 kroner per barn som deltar og rydder i tre timer. Midlene kommer fra plastposepengene som Handelens Miljøfond forvalter, i tillegg til bidrag fra lokale SpareBank 1-stiftelser. Dette gjør det mulig for barn og unge å finansiere fritidsaktivitetene sine uten salgsdugnad – uavhengig av familiens økonomi.

Dette er fjerde gang Handelens Miljøfond har åpnet for søknader til Plastdugnaden, og andre gang SpareBank 1-stiftelser har bidratt til ryddepotten. I år har hele 18 SpareBank 1-stiftelser vært med på laget.

Les også Hold Norge Rent beholder tilskuddet – men Rydde-verktøyet står fortsatt på ustø grunn

Et mer bærekraftig dugnadsvalg

I utviklingen av Plastdugnaden har Handelens Miljøfond hatt et klart mål: å redusere behovet for produksjon, transport og salg av dugnadsartikler som ikke alltid er nødvendige. Det sparer miljøet – samtidig som familier slipper en ekstra utgiftspost.

Samtidig understreker Lind at dugnaden handler om langt mer enn økonomi.

– Når barna rydder i sitt eget nærmiljø, ser de med egne øyne at søppel ikke forsvinner av seg selv. Den erfaringen setter spor. De oppdager at de kan utgjøre en forskjell, og for mange gir det en helt unik mestringsfølelse, sier hun.