23948sdkhjf

DEBATT: Bærekraftig gjenvinning er viktigere enn lokal avfallsutnyttelse

DEBATT: Kjetil Vikingstad blir med i debatten rundt avfallstransport over grensene, som mange har misforstått effekten av. 

Selv om grensekryssende transport av avfallsressurser betyr utslipp av CO2, er det ikke dette utslippet som utgjør den største bærekraftsutfordringen innen avfallsgjenvinning. Riktig resirkulering av plast er en viktigere faktor.

På NRK Dagsrevyen 4. desember, og senere på NRK.no den 6. desember, gjorde statskanalen en reportasje om import og eksport av restavfall til energigjenvinning, såkalt «Refuse-derived Fuel» (RDF). Saken tok for seg et tilsynelatende paradoks: Hvorfor blir restavfall importert til Norge når det samtidig eksporteres norsk restavfall til blant annet svenske energigjenvinningsanlegg?

I reportasjen er spesielt partiet SV på banen med et krav om at det forbrennes mer norsk avfall i norske anlegg. Ifølge partiet er løsningen å pålegge bransjen avgifter, noe de mener vil redusere avfallstransport og dermed også CO2-utslippet. 

Gode intensjoner til tross: Reportasjen fra NRK viser med all tydelighet at mange – politikere inkludert – ofte har en begrenset forståelse av hvordan material- og energigjenvinning fungerer i dag. I Europa er gjenvinning av avfallsressurser et svært komplekst fagfelt, og veien mot en velfungerende sirkulærøkonomi og en effektiv bruk av restavfall er både lang og svingete. Skal vi nå dette målet, må vi fokusere på de aller viktigste utfordringene først.

Vi kan være enige om at jo lenger restavfallet transporteres, desto større er utslippene. Likevel er det viktig å huske at nesten all avfallseksport til energigjenvinning går med returtransport, som betyr at trailere eller skip som ellers skulle gått tomme i retur fra et oppdrag, går fullastet med avfall til energigjenvinningsanleggene. I så måte øker ikke CO2 utslippet fordi man utnytter eksisterende transport som hadde gått uansett. Dette er en av grunnene til at transport til svenske gjenvinningsanlegg er en av de mindre utfordringene vi står overfor med tanke på å senke de totale utslippene rundt avfallsgjenvinning. 

Å energigjenvinne eller materialgjenvinne norsk avfall i Norge er heller ingen garanti for kortreist transport: Det oppstår vel så mye utslipp av å sende avfall fra Nord-Norge til Sør-Norge, som å hente dette fra eksempelvis Storbritannia. Norsk avfall dekker i dag et faktisk behov i Sverige, og Norge er det kortreiste alternativet for vårt naboland.

Det ikke alle er klar over, er at avfall – enten det materialgjenvinnes og blir til nye produkter eller energigjenvinnes og blir til varme og strøm – er et produkt som omsettes i et marked. Dette betyr at pris, etterspørsel og tilgang avgjør hvordan og hvor avfallet benyttes. Pris på forbrenning, i kombinasjon med nasjonale krav til lagringstid og kvalitet, er med på å forklare hvorfor avfall til energigjenvinning i noen tilfeller sendes ut av landet samtidig som annet avfall importeres til Norge.

Plast er en viktig faktor

Skal vi klare å redusere utslippene våre i forbindelse med forbrenning og resirkulering av restavfall, må vi bli flinkere til å se det store bildet. Selv om transport er en faktor, finnes det langt viktigere tiltak vi bør prioritere. Og her er plast et stikkord.

Her er plast en viktig faktor. Vi må ikke bare bli flinkere til å redusere plastforbruket vårt, samt dyktigere til å sortere ut plast som kan gjenvinnes fra avfallet. Vi må også tilrettelegge for et sunt, internasjonal marked for resirkulert plast, slik at det lønner seg for produsenter å lage nye varer av avfallsplasten. I dag materialgjenvinnes bare rundt 12 prosent av plasten vi kaster – resten ender til slutt i ovnen til energigjenvinning. Det skaper unødvendig høyt fossilt karboninnhold i brenselet, noe som igjen betyr høye avgifter og unødvendige utslipp.

Vårt felles mål er en velfungerende sirkulærøkonomi for flere typer avfall i Europa. Skal vi lykkes må vi benytte oss av det internasjonale markedet, slik at avfallet blir utnyttet der dette er mest effektivt og bærekraftig. Derfor er vi også avhengige av at avfall transporteres mellom landene – på lik linje med andre produkter.

Kilde: Innlegget fra adm,dir, i Geminor, Kjetil Vikingstad.

KLIKK for alle artikler i Debatt og innlegg.

Kommenter artikkelen
Anbefalte artikler

Nyhetsbrev

Send til en kollega

0.156