23948sdkhjf

Mer enn 22 000 tonn plast fra jordbruket

8 prosent, eller 23 000 tonn, av alt plastavfall kom fra jordbruk, skogbruk og fiske i 2022. Totalt fra alle næringer ble det innlevert 1,88 millioner tonn farlig avfall i 2022, og jordbruket stod for 235 tonn.

Det skriver Statistisk sentralbyrå.

Som alle andre næringer, genererer også jordbruket avfall. Det omfatter blant annet organisk materiale fra jordbruksproduksjonene, plastavfall og farlig avfall som oljeprodukt, batteri og rester av plantevernmiddel. Det organiske avfallet blir i stor grad benyttet som gjødsel. For andre typer avfall er det et mål at avfallet i størst mulig grad skal bli gjenvunnet eller bli benyttet til produksjon av energi. Det er et overordnet nasjonalt mål at avfall skal gjøre minst mulig skade på mennesker og naturmiljø. For farlig avfall er det stilt strenge krav til håndtering og innlevering til godkjente mottak.

22 300 tonn plastavfall innsamlet fra jordbruket

Tall for innsamling og materialgjenvinning av plastavfall fra jordbruket blir hentet fra Grønt Punkt Norge. I tallene for mengde innsamlet jordbruksplast inngår rundballefolie, solfangarfolie, fiberduk og hylser (bobiner). Tallene er ikke korrigert for forurensning. Innsamlet plast er ofte forurenset, og registrert vekt kan omfatte rester av jord, stein og vann/is. For årene fra og med 2015 har Grønt Punkt gjort utregninger der det er korrigert for forurensning i innsamlet plast. For 2021 og 2022 ble det benyttet et trekk på 48 prosent av det innsamlede materialet.

Innsamlet jordbruksplast i 2022 var på i alt 22 300 tonn. Av dette er plast til forurensning utregnet til 9 800 tonn og mengde plast til materialgjenvinning til 10 500 tonn. Jordbruksfolie står for mesteparten av mengden plastavfall til gjenvinning. Innkjøpt mengde plast til jordbruket var 13 700 tonn i 2022. Siden 2017 er innkjøpt mengde jordbruksplast større enn utregnet plast til materialgjenvinning.

Kilde: SSB/Grønt Punkt Norge

Privat import av jordbruksfolie og import av fôr emballert i folie vil gi mer plast til gjenvinning enn det som er innkjøpt nasjonalt. I noen år er det bygd opp lager i forbindelse med innsamlingen, i andre år nedbygging av lageret. Plast som blir gjenvunnet, går hovedsakelig til produk­sjon av avfallssekker og bæreposer. Plast som ikke egner seg til materialgjenvinning, kan for eksempel  benyttse til produksjon av energi.

Returordningen finansiert av emballasjevederlag

Systemet med returordning for plast er finansiert ved at importører og produsenter av plast betaler et emballasjevederlag. Grønt Punkt Norge står for innkreving av emballasjevederlaget. Vederlaget er kr 2,60 per kilo rundballefolie, plansilofolie o.l., og kr 3,50 per kilo for annen landbruksplast. Tall for jordbruksplast til gjenvinning er hentet frå vederlagsordningen. Fra og med 2017 er det bare tall for medlemmene i Grønt Punkt som inngår i rapporteringen. Grønt Punkt anslår at det utgjør om lag 95 prosent av landstotalen. 

1 prosent av avfallsmengden i landet fra primærnæringene

Primærnæringene står for litt over 1 prosent av den totale avfallsmengden i landet. Tall frå statistikken Avfallsregnskapet, SSB, viser at av en total avfallsmengde på 12,1  millioner tonn, utgjorde avfallsmengden fra jordbruk, skogbruk og fiske 144 000 tonn i 2022. Regnskapet viser også at av den totale mengden plastavfall på 276 000 tonn, kom 8 prosent, eller 23 000 tonn, fra jordbruk, skogbruk og fiske.

Jordbruket leverte inn 235 tonn farlig avfall i 2022

Det er strenge krav til håndtering av farlig avfall. Farlig avfall kan medføre alvorlig forurensning og fare for skade på mennesker eller dyr. Jordbruket produserer farlig avfall som for eksempel rester av plantevernmiddel, drivstoff, spillolje, hydraulikkolje samt emballasje for disse stoffene. Andre typer farlig avfall er blybatteri, løsemiddel, måling, lakk, impregnert trevirke, isolerglass med PCB og asbestholdig avfall.

Kilde: SSB

Tallene som er presenteres her, omfatter mengder farlig avfall som er innlevert og deklarert til muyndighetene på avfallsdeklarering.no for de virksomhetene som er registrert under NACE kode 01 – jordbruk og tjenester knytt til jordbruk, jakt og viltstell.

Fra alle næringer ble det innlevert til sammen 1,88 millioner tonn farlig avfall i 2022. Jordbruket stod for om lag 235 tonn eller 0,01 prosent. Det er verdt å merke seg at det er knyttet en god del usikkerhet med rapporteringen fra jordbruket. Bedrifter med avgrenset relevans inn mot tradisjonelt jordbruk (reparasjon av maskiner m.m.) kan havne inn under jordbruk (NACE 01) i selve registreringen, mens andre jordbruksbedrifter kan ha annen næringskode fordi de driver annen næringsaktivitet i tillegg til jordbruk. Med små mengder avfall kan også noe av avfallet fra jordbruket ha blitt levert til kommunalt mottak sammen med husholdningsavfallet (blir registrert på husholdningene i statistikken, og ikke jordbruket).

 

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Kommenter artikkelen
Anbefalte artikler

Nyhetsbrev

Send til en kollega

0.39