Konsekvensene av avgiftsordningen er økte priser på restavfall og avfallstyper som går til forbrenningsanlegg. Foto: Norsk Gjenvinning.

DYRT AVFALL: Fra nyttår ble det innført det to nye avgiftssatser for avfallsforbrenning i Norge.

Det skriver Norsk Gjenvinning i bloggen sin.

Nå er det én sats for kvotepliktige og én for ikke-kvotepliktige forbrenningsanlegg. Dette fører til større økonomiske utgifter, spesielt for de ikke-kvotepliktige anleggene.

Norges samarbeid med EU om å nå klimamålene innen 2030 innebærer en differensiering i avgifter mellom kvotepliktige og ikke-kvotepliktige CO2-utslipp.

Ifølge Miljødirektoratet fordeles de slik:

«Mesteparten av utslippene fra olje- og gassutvinning, industrien og luftfarten er kvotepliktige, det vil si at de omfattes av EUs kvotesystem (EU/ETS).»

Ikke-kvotepliktige utslipp kommer «[…] i hovedsak fra transport og jordbruk. Oppvarming av bygg, HFK-gasser fra kuldeanlegg mv. og metan fra avfallsfyllinger er også helt utenfor kvotesystemet. […] I tillegg er deler av utslippene fra industri, olje- og gassutvinning og energiforsyning ikke-kvotepliktige.»

Det er ikke-kvotepliktige forbrenningsanlegg som blir særlig påvirket av de nye avgiftssatsene i 2024. Farlig avfall, som er blant de avfallstypene som forbrennes, og anlegg med karbonfangst, er unntatt fra CO2-avgiften.

Kilde: Blogg på nettsidene til Norsk Gjenvinning.