Csub: Verdens lengste bru i kompositt er klar for produksjon
VIL HA FLERE KOMPOSITTBRUER: Vidar Nyhammer i NCMT og Jon Inge Brattekås i Csub mener teknologien for lengst er på plass for å lage flere bruer i kompositt.
Brattekås forteller til Plastforum at produksjonen av den nye brua snart starter ved fabrikken deres i Arendal. Etterpå blir den bli transportert til Paradis og løftet på plass. Alle detaljene er fortsatt ikke endelig avklart.
Brua skal bli sju meter bred, og 42 meter lang. Dette blir dermed verdens lengste komposittbru av dette slaget. Den skal bygges i kompositt, eller det vi også kaller fibre-reinforced plastic (FRP). Den største fordelen er at brua vil trenge minimalt med vedlikehold.
Csub har bygget flere komposittbruer allerede
Byggetiden er beregnet å ta seks måneder, og planen er at brua skal kunne åpnes til sommeren.
– Regelverk ikke 100 prosent klart enda. Det har tatt altfor lang tid å få godkjent brua, sier Brattekås.
Fra før av har Csub blant annet laget vippebrua i Fredrikstad og andre bruer opptil 60 meter. Likevel tar godkjenningsprosessen lang tid.
– Etter den vellykkede brua i Fredrikstad, skulle man kanskje trodd at det ville komme masse nye komposittbroer, men det har det ikke gjort, sier Brattekås.
Brattekås forteller at det har vært en svært krevende godkjenningsprosess og at kompositt ikke blir regnet som godt nok i forhold til stål og betong.
Ønsker å utvide nåløyet
Men denne brua har altså kommet gjennom nåløyet.
Nå håper Brattekås at det snart åpnes opp for at det kan komme flere bruer i kompositt.
NCMT har vært en pådriver for er at Standard Norge skal ha en komité som speiler arbeidsgruppa i CEN sitt arbeid med Eurokoden for kompositt (EN 19101). Dette er nå på plass, og komiteen vil starte på nyåret.
Vidar Nyhammer har vært aktiv i arbeidet med å gjøre det enklere å bruke kompositt i broer og andre bærende konstruksjoner. I tillegg til at synes det er veldig gledelig at man endelig kommer i gang med byggingen av Paradisbrua, har han følgende kommentar til prosessen.
– Å bruke kompositt i broer og andre bærende konstruksjoner, er en modningsprosess fordi det mangler en del erfaring og kompetanse med kompositt hos instansene som innvilger byggetillatelser. Men jeg tror modningen nå har nådd et punkt der vi må gi den litt ekstra hjelp for å øke farten, sier Nyhammer.
Han forteller videre at den kommende Eurokoden for kompositt, samt kalibrering av de eksisterende Eurokodene inn mot den nye, vil gi bedre verktøy for å gjøre prosessen hurtigere. Han sier det samtidig er viktig å spille på den høye kompetansen de allerede har i norsk komposittindustri, samt data- og erfaringsgrunnlaget vi har fra eksisterende broer som for eksempel Fredrikstadbroa.
– NCMT jobber derfor aktivt sammen med våre medlemmer for å kunne dele denne kompetansen og erfaringen med de riktige offentlige instansene, slik at fremtidige prosesser blir hurtigere, enklere og mer forutsigbare, sier Nyhammer.
Kilde: Intervju med Plastforum.