Produkter og emballasje som inneholder plast bør erstattes med mer miljøvennlige alternativer. Særlig laboratoriene er storforbrukere av plast og engangsutstyr. Testen er utført ved Laboratorieklinikken ved Haukeland universitetssjukehus. Illustrasjonsfoto.

20.000 TONN PLAST: En ny rapport viser at det årlig brennes mer enn 20.000 tonn plast fra norske sykehus. Det tilsvarer 100 fotballbaner dekket av et meterhøyt lag med plast.

Det skriver bioingeniøren i en artikkel. 

Linda Karen Eide er miljørådgiver i Helse Bergen og leder et nasjonalt prosjekt med utgangspunkt i Helse Bergen. Målet med prosjektet, er å kutte plastforbruket i norske sykehus.

Eide hevder at nesten halvparten av plasten kunne ha blitt gjenvunnet dersom den var riktig sortert. I tillegg til å kildesortere bedre, mener hun sykehusene må bruke mindre plast.

Den nasjonale kartleggingen viste blant annet at de aller fleste helseforetakene, sorterer myk fra hard plast. En stor andel av mykplasten går til materialgjenvinning, mens det aller meste av hardplasten går til forbrenning.

Plast som brennes gir nesten dobbelt så mye CO2-utslipp sammenlignet med plast som blir gjenvunnet.

I januar økte forbrenningsavgiften på restavfall. Hvis mindre avfall går til forbrenning, kan det altså spares penger. Når nye miljøkrav fra myndighetene trer i kraft 2025 skal uansett minst 50 prosent av plastavfall til materialgjenvinning.

Men plastavfallet fra laboratoriet for mikrobiologi er ikke nødvendigvis likt plastavfallet fra patologi. Det kan være vanskelig å vite hva som kan gjenvinnes.

Den viktigste forskjellen er om plasten er myk eller hard. Myk plast som plastposer og folie, kan som regel gjenvinnes, mens hardplast som kanner, beger og brett må brennes. Blandes det, må det uansett til forbrenning.

Mye av dagens produkter er sammensatt av ulike plasttyper og må dermed forbrennes uansett.

Kilde: Artikkel i bioingeniøren.