Hva betyr det for miljøet at vi kjøper færre plastbæreposer i butikken?
FUNGERER TILTAKET? Det store spørsmålet er om den nye plastposeavgiften gir miljøgevinst.
De fleste plastbæreposene som kjøpes i Norge brukes til å emballere avfall, og havner ikke i naturen. Dette har derimot vært et større problem i andre land. Det skriver Faktisk.no i en artikkel på TV2.
Er det faktisk bra for klimaet eller miljøet?
– Hvis man bare snakker om klima isolert sett, så har ikke tiltaket den store gevinsten. Men om man snakker om helheten, så er den type unødvendige engangsprodukter, som plastposer, noe av det første man kan kvitte seg med. Forsøpling og mikroplast er også et problem, og der vil tiltaket ha en stor fordel, uttalte Andreas Brekke, forskningsleder i Norsk Institutt for bærekraftsforskning til Dagbladet i august i år, i følge artikkelen på TV2.
Vil at vi skal velge avfallsposer på rull
Plastposeforbruket bidrar til et årlig CO₂-utslipp på 59.240 tonn, ifølge Handelens Miljøfond. Det bidrar også til at vi kaster 14.048 tonn plast årlig. Dette er estimert ut ifra antall produserte og importerte poser.
De har lagt til grunn en snittvekt på ti gram på poser under ti liter og 20 gram på poser over ti liter.
Følgelig vil tynnere avfallsposer føre til mindre klimagassutslipp. Plastposer fra dagligvarebutikkene veier 20 gram, det er over dobbelt så mye som avfallspose på rull.
Handlenett av polyester kom best ut
Når plastposeforbruket går ned, må forbrukerne finne andre måter å bære varene hjem på. Etter prisøkningen på plastposer, har mange skaffet seg bærenett.
Løsninger vi kan bruke mange ganger, som for eksempel handlenett, pappesker eller ryggsekk er det beste for miljøet. Det vi allerede besitter er også bedre enn det vi kjøper nytt.
En studie utført av Norsk institutt for bærekraftsforskning AS (Norsus) finansiert av Handelens Miljøfond, rangerte handlenett, plastbæreposer og papirpose etter hvor stor miljøbelastning de har.
Alle sammenligningene ble gjort mot en plastpose i resirkulert plast som brukes som avfallspose etterpå.
For å kunne rangere produktene brukte de livssyklusanalyse. Det er en metode for å beregne et produkts miljøpåvirkning gjennom hele livsløpet, fra uttak av råvarer til produktet ender som avfall eller som ressurser i nye produkter. Alle materialer og energikilder som brukes til produksjon, transport og vedlikehold undersøkes også. Hvor mye klimagass som slippes ut er et eksempel på noe de undersøkte.
Handlenett, plast- eller papirposer
Handlenettet er for eksempel laget av nylon eller bomull. Studien konkluderte med at handlenett av økologisk bomull må brukes mer enn 68 ganger før miljøavtrykket er på samme nivå som en plastbærepose:
Miljøavtrykket er enda lavere om man velger et handlenett laget av resirkulert polyester. Det må brukes minst 7,5 ganger for å være mer miljøvennlig enn en plastbærepose.
En plastbærepose som brukes fem ganger eller mer, kan konkurrere med handlenett i polyester eller nylon.
Papirposer som brukes én gang, har omtrent samlet miljøavtrykk som en plastbærepose. Men hvis man kun ser på forsøpling, er papirpose bedre enn plastbærepose.
Norsus gjorde estimater med to ulike metoder for livssyklusanalyse. De andre resultatene de kom frem til ser slik ut:
Her ser vi at forskerne kom frem til at handlenett laget av nylon må brukes minst ti ganger for å være mer miljøvennlig enn plastbæreposer.
Dansk omdiskutert studie fra 2018
Vanlige plastbæreposer kom best ut i dansk studie fra 2018.
Vanlige plastposer var det beste alternativet fordi produksjonen hadde lav miljøpåvirkning sammenlignet med alternativene.
Den danske studien konkluderte med at særlig gjenbruksposer av bomull har stor miljøbelastning i forbindelse med produksjonen, fordi bomullsproduksjon krever store arealer og bruker mange miljøressurser.
Langt mellom estimatet 7.100 og 68
Danskene hevdet at handlenett av bomull måtte brukes 7.100 ganger før miljøavtrykket blir på samme nivå som en plastpose.
Blant gjenbruksposene kom de også frem til at polyester var best.
Dette ble omdiskutert. De danske forskerne hadde ikke opplysninger om hvor mye produksjon av økologiske bomullsposer belaster miljøet.
Men tallene som er brukt er for konvensjonell bomull. Beregningene som ble gjort for bomullsposen, var også utdaterte og fra da klorfluorkarbongasser fortsatt var i bruk.
Rapporten tok heller ikke for seg miljøbelastningen som oppstår når plastposer blir kastet i naturen.
Det er langt mellom estimatet på 7.100 gangers gjenbruk og 68 ganger, som nå altså er antallet ganger du må bruke et handlenett av økologisk bomull, før miljøavtrykket er på samme nivå som en plastbærepose. Velger du et handlenett laget av resirkulert polyester, må det bare brukes 7,5 gang for å være mer miljøvennlig enn en plastbærepose - så halvveis hjem fra butikken på handletur nummer 8, kan du altså kjenne litt på miljøgevinsten som slår inn.
Kilde: Artikkel på TV2 og Handelens Miljøfond.