23948sdkhjf

NORCE: Ekstrem plastforurensning på øy i Vestland har endret naturen og dyrelivet

Omfattende plastforurensning over mange tiår har ikke bare ført til tydelige landskapsendringer. Mikroplast i ferskvann på øyen er blitt mat for insekter, og plasten har påvirket artsmangfold, jordsmonn og planters vekst.

Nå legger NORCE og samarbeidspartnere fram nye forskningsresultater i en rapport fra plastøyen Lisle Lyngøy, i utgangspunktet en naturperle i Øygarden kommune i Vestland.

Hovedkonklusjonen i rapporten er at flere negative effekter av plastforurensning er påvist for både selve økosystemet, og dyre- og plantelivet på Lisle Lyngøy.

Kan mildne effektene

– Plastrydding kan mildne disse effektene. Det i seg selv er et godt argument for å sanere sterkt plastforurenset natur, sier prosjektleder og seniorforsker Gunhild Bødtker i NORCE.

Hun understreker at eventuelle tiltak må veies opp mot mulige negative effekter av endret levemiljø (habitat) og risiko for økt spredning av mikroplast.

 – Jevnlig og systematisk rydding av kysten vil effektivt forebygge den type komplekse miljøskader forårsaket av marin plast som er beskrevet i denne studien, sier Bødtker.

Har ført til landskapsendring

Marin plastforurensing har på Lisle Lyngøy ført til landskapsendring, forårsaket av en unormalt rask volumøkning av en jordvoll (driftvoll) som ligger ved den sørvestvendte viken på øyen. Her har plastsøppel fra havet blåst og drevet inn, og uforstyrret hopet seg opp over en periode på 50-60 år. Det forskerne kaller driftvollen består av opptil 70 prosent plast.

All plasten danner barrierer i jordsmonnet, som påvirker planterøtter og mikrobiell økologi og aktivitet.

–Sistnevnte har ført til metanproduksjon med utslipp til atmosfæren, sannsynligvis fremprovosert av at plast sperrer for normal utveksling av jordgasser, forteller Bødtker.

Overflaterydding

Overflaterydding av plast og annet avfall ble utført etter feltarbeid i august 2021 etterfulgt av vedlikeholdsrydding i april 2022. Plastrydding førte til en betydelig nedgang i den totale massen av mikroplast i ferskvann og sjø ved strandsonen allerede året etter.

– Den raske nedgangen i mikroplastmasse viser hvor viktig rydding av makroplast er, for også å begrense mikroplastforurensing. Sammenligning av størrelsesfordelingen av mikroplast før og etter rydding tyder på at plast raskt brytes ned i ferskvann på øyen, sier Bødtker.

Resultatene fra prosjektet understreker hvor viktig det er å rydde plast fra miljøet, og regelmessig gjennomføre vedlikeholdsrydding. 

– Dette bør innføres som et viktig og effektivt tiltak for å begrense også mikroplastforurensning i miljøet, sier Bødtker.

Mindre mikrobiell aktivitet

Forskerne har gjennom denne tverrfaglige studien vist og beskrevet følgende: Endring av landskapet, hemming av mikrobiell aktivitet i jord generelt og fremelsking av metanproduserende mikrober spesielt, at plast påvirker planters rotvekst og habitat, og at mikroplast i ferskvann spises direkte eller indirekte av insekter.

Resultatene viser at man ved å fjerne plast fra jordsmonn kan mildne hemming av mikrobiell aktivitet. Det biologiske mangfoldet i ferskvann på øyen økte etter plastrydding, men det er ikke mulig å konkludere om dette skyldes mindre plast, eller naturlige variasjoner.

Prosjektet er finansiert av Handelens miljøfond og har tittelen ‘Hvordan plast og rydding av plast påvirker økosystemet på Lisle Lyngøyna’. Prosjektet har pågått over 2 år og er utført av NORCE sammen med samarbeidspartnere Universitetet i Bergen, Clean Shores Global og TAM NJFF Hordaland representert ved Kenneth Bruvik.

Kilde: Pressemelding fra NORCE

Kommenter artikkelen
Anbefalte artikler

Nyhetsbrev

Send til en kollega

0.081