Pointbreak vil bygge anlegg for kjemisk gjenvinning av plast i Treungen
VANSKELIG EMBALLASJE: Tidligere har mye matvareemballasje stort sett gått til forbrenning. Det er vanskelig å gjenvinne emballasje med flere lag ulik plast og papir.
I et intervju med Plastforum forteller Norner og Pointbreak om planene for det nye pilotanlegget.
Pointbreak i Treungen teknologipark skal først og fremst satse på gjenvinning av matvareemballasje, som utgjør over 40 prosent av plasten på det norske markedet, sier Rune Johansen som er operasjonell leder i Pointbreak.
Johansen kommer fra Hitec Products som bygger avanserte modulære anlegg for olje og gass industrien, og Pointbreak er deres spydspiss innen det grønne skiftet.
Plasten vi kildesorterer blir ofte brent
Plasten som kildesorteres hjemme blir sendt ut av landet, som regel til Tyskland og Sverige. Omtrent halvparten blir gjenvunnet, resten blir brent.
Pointbreak jobber nå for å gjenvinne plasten kjemisk her i Norge. Siden teknologien rundt kjemisk gjenvinning er avansert, har vi engasjert Norner som forsknings- og utviklingspartner, sier Johansen.
Norner er et selskap som forsker på polymere og plast og er lokalisert i Porsgrunn.
Pointbreak og Norner har samarbeidet om å utvikle teknologien i det nye pilotanlegget for gjenvinning.
Plast med sirkulært kretsløp
Lars Evensen er direktør for forretningsområdet «Polymer Industry» med ansvar for produsenter av katalysatorer, additiver og polymere i Norner og jobber tett sammen med Pointbreak.
Thor Kamfjord er direktør for bærekraft og samfunnsansvar i Norner.
De mener det er behov for globale endringer for å løse plastkrisen og har jobbet mye med mekanisk resirkulering for kunder i mange land.
Plast bidrar til at maten holder seg lenger. I medisinsk utstyr spiller plast en avgjørende rolle. Men økt produksjon av plastemballasje fører til stadig mer avfall som håndteres for dårlig.
– Vi ønsker å gi plasten et langt liv med et sirkulært kretsløp, sier Kamfjord.
Norner har samarbeid med de fleste av de store plastprodusentene i verden og med 6 av de 9 største selskapene innen raskt omsettelige forbruksvarer.
I inngangspartiet hos Norner: Samarbeidet om teknologiutvikling med Pointbreak passer godt med verdiene deres «Imagine» og «Impact». Fv. Lars Evensen og Thor Kamfjord. Foto: Norner.
Hvordan foregår kjemisk gjenvinning av plast?
I anlegget føres vasket og oppkuttet plast gjennom en prosess som blant annet omfatter pyrolyse. Det innebærer at pyrolyseolje utvinnes. Denne oljen kan brukes til å lage ny plast.
– Det er mange som er interessert i å snakke med både oss og Pointbreak om dette. Når vi lykkes kommer det til å bli et enormt marked, sier Evensen.
Plast som går gjennom mekanisk gjenvinning, blir smeltet om til nye produkter og kan ikke brukes til verken matvareemballasje eller medisinsk utstyr, til det er ikke plasten ren nok.
– Man trodde jo før at mekanisk gjenvinning skulle løse det meste. Men slik ble det ikke, sier Evensen.
Norner har jobbet med utvikling av pyrolyseteknologi i flere år. Siw Fredriksen, ansvarlig for nye teknologier i Norner, har i disse årene ledet flere prosjekter med mål om å utvikle konkurransedyktig pyrolyseteknologi som lar seg oppskalere og har et lavt klima- og miljøfotavtrykk.
- Oppstarten av pilotanlegget har vært svært vellykket og bekrefter at denne teknologiløsningen vil ha klare fordeler sammenlignet med dagens løsninger. Vi har et svært kompetent team av eksperter innenfor ulike fagområder. Vi ser fram til å støtte Pointbreak i å løse industriens behov og akselerere utviklingen av sirkulær økonomi, sier Fredriksen.
Med Pointbreak sin kjemiske gjenvinning, blir resultatet råstoff til ny plast som kan brukes til alt.
– Plasten blir brutt ned til molekylnivå og blir byggesteiner i ny jomfruelig plast, sier Evensen.
Når produsenter må bruke resirkulerte materiale i produksjon av matvareemballasje, kommer trolig pyrolyseolje fra kjemisk gjenvinning til å bli etterspurt.
Teknologi i hjertet av Telemark: Rune Johansen utenfor Pointbreaks kontor i Treungen Teknologipark. Foto: Pointbreak.
Fullskala demonstrasjons- og forskningsanlegg
Pointbreak vil lisensiere teknologi og ønsker derfor et anlegg for å demonstrere og lære opp de som er interessert i å handle, sier Johansen. Selskapet planlegger derfor å bygge et fullskala demonstrasjons- og forskningsanlegg i Treungen og for å optimalisere for kundenes ulike materialstrømmer.
Med både tomt klar og støtte fra Norges Forskningsråd til et fireårig forskningsprosjekt, ligger alt til rette for snarlig byggestart.
EU-krav for plastemballasje
EU-kommisjonen foreslår en rekke nye krav for plastemballasje som innebærer mindre avfall og at råvarene som blir brukt, skal bli utnytta lenger og bedre. Produsentene skal også i større grad ta ansvar for produktet etter at det blir avfall.
– Norsk industri kommer til å merke dette. Plastråstoff har vært for billig. Å produsere plast av resirkulert materiale vil bli dyrere enn å produsere ny plast, sier Evensen.
– Det vil koste å endre til bærekraftige løsninger, men om ingen er villige til å betale for det, løser vi heller ikke problemet, sier Kamfjord.
Bærekraft eller «la-være-kraft»
– Å la være å kjøpe, er ofte det beste valget for bærekraft, sier Kamfjord og sikter til at det ofte kjøpes mer enn man trenger.
Av det som faktisk kjøpes, er emballasjen som regel laget for å være brukervennlig. En suppepose har for eksempel ofte et plastlaminat som inneholder et sjikt med papir, slik at den kan rives opp for hånd. Derfor kan den ikke gjenvinnes.
Andre produkter, som skinkepakka, har mange sjikt med ulik typer plast for å beskytte matvarene. Det gjør resirkuleringen vanskeligere. Andre løsninger ville ha gjort holdbarheten på maten dårligere.
– For industrien ville det vært optimalt å beholde nåværende løsninger som tar best vare på maten. Det er også mulig med Pointbreak sin teknologi, som kan håndtere slik kompleks emballasje, sier Evensen.
Kjemisk gjenvinning er energikrevende. Om en løsning skal være miljøvennlig, må råstoffet som produseres i anlegget ha et lavere fotavtrykk sammenlignet med plastråstoff.
– Vi har studert nettopp dette og tror likevel løsningen er god fordi den minimerer de negative konsekvensene, sier Evensen.
Nå jobbar Norner og Pointbreak med å videreutvikle teknologien sammen med SINTEF og Ivar i et forskningsprosjekt støttet av Forskningsrådet.
Kilde: Intervju med Plastforum.