Fire tiltak for gjenvinning av plast kan halvere klimagassutslippene. Illustrasjonsfoto: Reno Nord.

VERDIKJEDEN FOR PLAST: En systemendring krever et rammeverk av ambisiøse sirkulære tiltak i hele verdikjeden for plast, blant annet oppskalering av fire konkrete elementer. Får vi til det, vil det halvere klimagassutslippene.

Les hele rapporten om Norges håndtering av plast her. 

Dette er tiltakene:

I motsetning til for plast i forbruksvarer, ble det for plast med lang levetid (mer enn ett år) ikke identifisert noen erstatningsmaterialer, heller ikke biologisk nedbrytbare materialer, i stort nok omfang. 

I rapporten trekkes det frem fire tiltak for å oppnå en sirkularitet på 77 prosent i det norske systemet for plast med lang levetid innen 2040.

1. Reduksjon: Eliminering, levetidsforlengelse og nye leveringsmodeller som legger til rette for deling og ombruk av plast, kan fjerne inntil 26 prosent av behovet.
2. Innsamling og sortering: Kapasiteten for innsamling med henblikk på gjenvinning, (nær kilden) sortering og rengjøring bør oppskaleres i alle sektorer ettersom dette ofte utgjør flaskehalser for materialgjenvinning. Det vil være behov for /virkemidler som for eksempel utvidet produsentansvar (EPR) for å gjøre dette økonomisk gjennomførbart, inkludert investeringer i ny avansert teknologi.
3. Mekanisk gjenvinning: En kombinasjon av design for gjenvinning, stimulering av etterspørselen etter resirkulert plast og oppskalering av (lokal/regional) gjenvinningskapasitet kan øke den ekaniske gjenvinningsgraden til ca. 34 prosent og den kjemiske gjenvinningsgraden til 16 prosent av den totale etterspørselen etter plastens funksjoner, men på grunn av de komplekse polymerblandingene vil dette bli utfordrende.
4. Kjemisk gjenvinning: gir mulighet til å øke sirkularitetsnivået og levere polymerer av jomfruelig kvalitet, men må komme i tillegg til økningen i mekanisk gjenvinning, og tiltak for å redusere klimagassutslippene må settes inn helt fra begynnelsen av. 

Ulike utfordringer for gammel plast og fremtidig plast

I rapporten slåes det også fast at det er viktig å gjøre noe med gammel plast som ble designet uten tanke på sirkularitet, samtidig som produkter må utformes med tanke på fremtidige teknologier og systemer for ombruk og materialgjenvinning som ennå ikke er utviklet.

En stadig økning i etterspørselen etter plast og den lange levetiden i disse sektorene har ført til at ca. 4,9 millioner tonn plast allerede har hopet seg opp i systemet. Miljøkonsekvensene kommer til å bli verre i årene som kommer etter hvert som enda større mengder gammel plast ender opp som avfall.

Hva skjer hvis vi ikke foretar oss noe?

Hvis ingenting endrer seg, kommer de årlige avfallsmengdene til å mer enn doble seg innen 2040, noe dagens norske avfallsinfrastruktur ikke er dimensjonert for. Over 70 prosent av avfallet kommer til å bli brent, deponert eller havne i naturen, og klimagassutslippene kommer til å øke med anslagsvis 28 prosent.

I et «business-as-usual»-scenario vil denne utviklingen hovedsakelig bli drevet av økt grad av forbrenning (94 prosent) og økt etterspørsel etter såkalt jomfruelig eller ny plast (37 prosent).

Kilde: Handelens Miljøfond.