Harmonisering: En ny samarbeidsstudie viser hvordan fleksible beslutningsverktøy kan fremskynde validering og harmonisering av plastovervåkningsmetodikken. Illustrasjonsfoto: Morten Dahl

Plastforurensning er overalt.

Et kritisk kunnskapsgap er hvordan man bør telle plasten, og observere endringer eller trender over tid.

Det skriver Norsk Institutt for luftforskning (NILU) på sine hjemmesider.

Sammenlignbare data må til

Globalt bruker forskere mange ulike metoder og tilnærminger for å kvantifisere og karakterisere forekomsten av plast. Dette har resultert i et overveldende mangfold av tilnærminger, noe som igjen har avdekket behovet for et system for å validere bruken av dem. Kort sagt, for å samle inn sammenlignbare data, er det nødvendig med et visst organiseringsnivå.

Mens verden jobber for å ratifisere den globale plastavtalen (The Global Plastic Treaty), vil det internasjonale samfunnet dra nytte av enkle og tilpasningsdyktige måter å løse dette komplekse problemet på.

Alle miljøvurderinger trenger gode overvåkningsmetoder, valgt ut fra objektive og veldefinerte kriterier. Det viktigste er at de må bygges på etterprøvbar vitenskapelig kunnskap. En tilnærming som setter fart på beslutningsprosessene for overvåkning og regulering vil samtidig bygge oppunder høye vitenskapelige standarder og felles grunnlag for å fremme de beste forskningsmetodene.

Banebrytende tilnærming

Forskerne som er med i EU H2020-prosjektet EUROqCHARM (EUROpean quality Controlled Harmonization Assuring Reproducible Monitoring and assessment of plastic pollution) ønsker å støtte beslutningstakerne i denne prosessen. Derfor introduserer de konseptet med å bruke Technological Readiness Levels (TRL-er) på Reproducible Analytical Pipelines (RAP-er) for plastovervåkning (se faktaboks).

Å kombinere disse metodene med vurdering av plast i miljøet er en sårt tiltrengt innovativ utvikling. Det er både et viktig skritt i å støtte beslutningstaking og en banebrytende tilnærming for å definere retningslinjer for overvåking basert på reproduserbare, harmoniserte og sammenlignbare metoder.

I den nye studien blir kombinasjonen av TRL og RAP brukt på plastforurensningsforskning for første gang. Den viser at å bruke integrasjonen som et verktøy for å systematisk beskrive analytiske prosedyrer for plast i miljøet har stort potensial. Konseptet er et grunnleggende støtteverktøy for beslutningstaking, og anvendelsen strekker seg potensielt langt utover plastforurensningsspørsmålet.

Les hele artikkelen fra NILU her.

Kilde: Norsk Institutt for luftforskning (NILU)