Forbud mot engangsplast

Forbudet trer i kraft 3. juli 2021.

- Vi bruker alt for mye unødvendig engangsplast som havner i naturen eller på gata. På strendene langs norskekysten plukkes det store mengder av slike plastgjenstander hvert år. EU-forbudet mot engangsartikler av plast er noe Norge har støttet, og vi innfører det nå samtidig som alle land i EØS-området, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn.

Forbudet blir innført som følge av et EU-direktiv. Det har vært kjent lenge at forbudet ville komme. Mange produsenter  og importører har derfor allerede begynt å fase ut de produktene som blir forbudt fra 3. juli.

Produktene det gjelder, er bestikk, tallerkener, sugerør, ballongpinner, rørepinner og bomullspinner i plast, samt matbeholdere, drikkebegre og drikkevaremballasje av isopor.  Forbudet kan medføre at bruken av disse plastartiklene reduseres med 1,9 milliarder enheter eller 3.600 tonn årlig i Norge.

Les også EU-høring: Evaluering av regler for plast og fiskeutstyr

Forbudet gjelder ikke for bomullspinner og sugerør til bruk som medisinsk utstyr.

- Selv om det meste av engangsplasten blir håndtert i avfallssystemet og ikke kommer på avveie, vil forbudet redusere forsøpling og skader på dyreliv og miljø. Det er dessuten dårlig utnyttelse av ressurser å bruke et produkt bare én gang, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn.

Marin forsøpling er både et lokalt, nasjonalt og globalt problem, som krysser landegrenser og havområder. For å få endelig bukt med det, trenger vi internasjonalt samarbeid og en egen global avtale. Norge har arbeidet systematisk gjennom flere år for en ny global avtale for å hindre plastforurensning. Flere og flere land slutter seg til Norges forslag. Norge arbeider på mange internasjonale arenaer mot plastforurensningen, samtidig som vi styrker de nasjonale tiltakene.

Les også Nye krav skal gi mindre plast i havet