Smart plaster for svenske langrennsløpere
Det skriver plastnet.se. Det er ikke bare svenske langrennsløpere som tester plasteret, men også svenske alpinister, som nylig har avsluttet sitt VM i Åre.
Mittuniversitetet medvirker i forskningsprosjektet der målsetningen er at plasteret skal birdra til å bedre helsen og idrettslige prestasjoner.
- Plasteret likner dagens tekniske hjelpemiddel som man har på kroppen, som for eksempel en pulsklokke eller et pulsbånd rundt brystet. Men plasteret skal ikke ses på som en erstatning for dagens aktivitetsarmbånd, men snarere som et komplement til dette. Med denne teknologien kan vi i framtiden gjøre målinger ved normal trening utendørs slik vi i dag kan gjøre ved laboriatorier innendørs, sier professor Hans-Christer Holmberg ved Nasjonalt vintersportcentrum, Mittuniversitetet i en pressemelding.
PLASTER-FORSKER: Hans-Christer Holmberg, professor vid Nationellt vintersportcentrum, Mittuniversitetet.
Det nye smarte plasteret er tynne og produseres med en kretskortteknikk der små moduler av vanlige elektronikk-komponenter er montert inn i et mykt gummimateriale. Dette er koplet sammen med ledninger av flytende metallegering. Forskerne vil nå teste det smarte plasteret på de svenske langrennsløperne og alpinistene. Det gjenstår å se om det hjelper Stina Nilsson, Charlotte Kalla, Ida Ingemarsdotter og de andre svenske langrennsjentene å ta medaljer i Seefeld. Målet med plasteret er uansett på sikt om det kan hjelpe eliteutøvere til å optimalisere treningen og samtidig minske risikoen for skader.
– I plasteret lagres informasjon om kroppsfunksjoner som senere sendes til en smarttelefon via fettvevet i kroppen. Overføringen er sikker fordi det ikke går å lese av informasjonen uten direkte kontakt med personens hud, forklarer Klas Hjort. Han er professor i materialvitenskap ved universitetet i Uppsala.
Han fortsetter:
- Allerede i dag er det muligå måte hvor effektiv langrennsstilen er, men med mer data som kobler bevegelse, kroppsbelastning og anstrengelse til hvor raskt man tar seg fram, kan man lettere forbedre sin langrennsstil.
Man tenker seg at man senere kan bruke pasienter med hjerteproblemer eller pasienter som restituerer seg etter et beinbrudd eller en operasjon i prosjektet. På et senere tidspunkt kan det tenkes at eldre mennesker kan få økt trygghet ved at plasteret kan varsle om en langsom forverring av helsen – for eksempel hjertet, balansen eller ulike muskler.
Prosjektet har fått navnet SINTEC (Soft Intelligence Epidemeral Communication Platform), og begynte i januar i år. Det skal pågå i fire år og har et budsjett på mer enn 40 millioner svenske kroner. I tillegg til flere svenske selskap og forskningsinstitusjoner, deltar også selskap fra Italia, Spania og Nederland i prosjektet.