23948sdkhjf

Debatt om ekstrem og grensesprengende broteknologi

| Av Christer Davanger | Tips redaksjonen om en historie

Er en flytebro sikker? Hvilke egenskaper har stålkonstruksjoner sammenlignet med betong? Dette var noen av emnene som ble tatt opp ved «Extreme bridges in marine environment»-konferansen.

På konferansen «Extreme bridges in marine environment» fikk forskere og studenter fra hele verden utvekslet siste nytt, erfaringer og kunnskap om ulike typer bruer.

Les også: Konferanse om fremtidens sirkulære emballasje

Her ble det diskutert en rekke viktige emner innen broteknologi. 

Det er nødvendig å utveksle kunnskap 

Professor Haeng-Ki Lee fra KAIST presenterte hvordan han leder tre arbeidsgrupper som jobber med SFT (Submerged Floating Tunnel/rørbru), hvor de tre arbeidsgruppene handler om design/analyse, materialer/konstruksjon/forankring og drift/vedlikehold, skriver Statens Vegvesen i en melding. 

– Vi gjør grundig forskningsarbeid for å forsikre oss om at de løsningene vi velger er sikre, vi anslår å kunne teste en pilotbru i 2021-2024, sa Lee.

Statens Vegvesens egne Arianna Minoretti forklarte i sin presentasjon om nedsenkede, flytende rørbruer, og hva som er resultatene så langt.

– Jeg mener at erfaringsutveksling og deling av kunnskap er nødvendig for å kunne realisere denne typen løsning, sa hun.

Hun sa videre at Norge nå har 40 års erfaring fra offshore, og at erfaringene kan brukes i praksis for å optimalisere brukonstruksjonen SFT. Hvert skritt fremover er et skritt for alle, så det er viktig for alle å få tilgang til resultatene. 

Hun la også vekt på at denne nye typen bro er en stor mulighet både for Norge og for andre land, det vil åpne opp for ny industriell vekst og gi nye muligheter for industrier som kan prefabrikkere elementene.

Er en flytebru sikker?

Nicholas T. Rodda fra Washington State Department of Transport snakket om de fire flytebroene som befinner seg i delstaten, og hvilke problemer de har støtt på i prosessen.

Ved den første flytebroen Hood Canal, som åpnet i 1940, forklarte Rodda hvordan man har en egen brygge for vedlikehold av flytepongtongene, og et komplekst slusesystem som justerer vannivået i kanalen. Han kunne fortelle at bruen har vært gjennom flere endring, blant annet har skipspassasjene blitt endret flere ganger. 

Hood Canal, som var 1957 meter lang, sank under en storm i 1973 og måtte gjenoppbygges, da med en ny type pongtonger (hydrauliske). Second lake bridge (åpnet i 1963), må ofte stenges på grunn av mye uvær. da den ligger veldig lavt over vannet. Rodda fortalte at Third Lake Bridge nå er i ferd med å bli utvidet for å kunne bære lette tog. 

– I 1990 opplevde vi enda en katastrofe når en av flytebruene var under utbedring. Vi fikk en uventet storm, og vann kom inn i vedlikeholdsluker som ikke var lukket, 13 ankerfester ble slitt og den sank. Disse to uhellene har ført til at vi har utviklet nye metoder for å kunne oppdage lekkasjer, i tillegg har vi endret pongtongene slik at vi kan legge til flere ved behov, nesten som legoklosser. Flytebruer er trygge, men det er viktig å overvåke sprekker som kan føre til lekkasjer. Levetid er en av de største utfordringene vi står overfor, men fremtiden ser lys ut, vi har utviklet en ny type ankerkabler med en levetid på 25-30 år, og det er med på å øke levetiden til de flytende bruene våre, sa Rodda.

Norske konsulenter delte sine erfaringer

Under konferansen kunne man også høre de norske firmaene Kværner og Aas-Jakobsen dele sine erfaringer med flytende konstruksjoner, stål og betongkonstruksjoner, bygging av store flytende konstruksjoner i utlandet, internasjonalt regelverk, samarbeid med internasjonale firmaer med mer.

Blant annet var det danske firmaet Svend Ove Hansen ApS representert ved Kristoffer Hoffmann, som kunne fortelle om nyvinningen de har gjort slik at lange hengebruer blir mer stabile i vind.

Vegvesenets egne spesialister fortalte om fremdrift i Ferjefri E39-prosjektet og hvordan det arbeides frem mot ny NTP. Det ble gjennomgått teknisk status på flytende hengebru (Simen Holtberget) og utviklingen av flytebru over Bjørnafjorden (Bernardo Costa), skriver Vegvesenet selv. 

Tre PhD/PostDoc-forskere presenterte sine arbeider på skipsstøt (Yanyan Sha, NTNU), aerodynamisk stabilitet på lange hengebruer (Ibuki Kusano, Universitetet iStavanger) og kjørekomfort for bilister på flytende bruer (Dragan Sekulic, Chalmers Technical University).

Inviterer til mer samarbeid

– Jeg tror vi har klart å vise frem en stor bredde og et solid faglig arbeid her i dag, sier Kjersti Kvalheim Dunham, Prosjektleder for Ferjefri E39 i Statens vegvesen.

– Vi vet at forskning gir resultater. Det er et privilegium for meg å få presentere alle de flinke fagfolkene og forskerne som er her i dag for å dele sin kunnskap og sine erfaringer om eksisterende bruer.

Dunham forteller at forskningen i Ferjefri E39-prosjektet allerede har gitt besparelser for Statens vegvesen, men også har kommet til nytte for blant andre Møre Ocean Lab, Rolls Royce, Avinor, fiskeindustrien, skipsindustrien og forskningssenteret «Det digitale havrom».

– Vi vil gjerne samarbeide med enda flere! Det er bare å ta kontakt, avslutter Dunham.



Hold deg oppdatert med PlastForum NO
Er du abonnent? Become a subscriber

Med et abonnement får du ubegrenset adgang til nettavisen. Read the newspaper online


Skriv kommentar
Forsiden akkurat nå

Åpnet test-senter for helikoptere

Industri Futurum – Fremtiden produsert i Norge

Navlestrengskabler i 25 år

Nexans Rognan utvider Indonesias informasjonsmotorvei

Gazechim blir ny distributør for Polynt-Reichhold

Marine Harvest endrer navn

Nyhetsbrev

Sverdrup-kontrakt til «Kabel’n» i Drammen

Online Newspaper Archive

Brødr. Aa bygger elferge til Oslo

Fikk avslag på utviklingstillatelser

Ukens vits: Den effektive maleren

SINTEF-rapport: Stort vekstpotensiale for havnæringer

Hexagon kjøper hele Agility Fuel Solutions

Størst stillingsvekst for olje og maritim sektor

Kakefest på ferja

Ny hydrogen-lab åpner for grønnere lakseproduksjon

TEKMAR 2018: Fiskevelferd 2.0

Debatt om ekstrem og grensesprengende broteknologi

Rasmus Hansson skal lede Handelens Miljøfond

Sprøytestøpte komposittdetaljer i store volumer til kresen bilindustri

God tall fra Kongsberg

Utvikler fremtidens testsenter for digitale tvillinger og virtuell prototyping

Plast blir stadig viktigere for Astrup

Og det er det som kalles "industriplast" hos Astrup, som øker mest. F.eks. til offshore- og subsea-applikasjoner - der plast ofte er langt mer egnet enn metaller takket være varighet, lav vekt og uten korrosjon..

Ukens vits: Byggefeil

Borealis firedobler gjenvinningsvolumene innen 2025

Niklas Berntsson ny CEO i Plastal Group

VELOX og Ashland med skandinavisk distribusjonssamarbeid

Nordisk råd med prisutdelinger i Oslo

Ukens vits: Livslang læring

Sjefsbytte i JEC

Tok navnet Nouryon

Blir toppsjef i Solvay

Uro over økende mangel på PA66

Konferanse om fremtidens sirkulære emballasje

Ukens vits: Den triste slakteren

Sverige etablerer internasjonal standardiseringsgruppe for gjenvinning av plast

LEGO-byggesett med plast fra sukkerrør

Se alle Bedriftenes egne nyheter

Send til en kollega

0.159