- Norge langt bak på bruk av roboter
- Norge har noe å lære: De nye, små, fleksible såkalte samarbeidende robotene, eller coboter, er ideelle verktøy for små og mellomstore virksomheter. De samarbeidende robotene kan lære alle de repetitive arbeidsoppgavene en produksjon krever, og kan raskt omstilles hvis kundene ønsker små individuelle serier, sier Julius Skulstad, som nå altså er ansatt som ny sales development manager for Universial Robots i Norge. Han har tidligere jobbet som salgsansvarlig hos bl.a. Maggy, Fossil og Pernod Ricard. Universal Robots er et dansk selskap som fant opp coboten og som nå selger dem over hele kloden. Snart leverer de cobot nr. 25 000.
Plastforum har omtalt Universal Robots og selskapets coboter i utgave 2/2018 og også på våre hjemmesider ved et par anledninger i 2018 - se også disse.
Skulstad minner om hvilke endringer som har skjedd i dette markedet. Før coboter ble oppfunnet fantes det ikke roboter som var brukervennlige eller billige nok til Nordens mange små og mellomstore virksomheter. Men med oppfinnelsen av den fleksible coboten kan mange flere nordiske virksomheter nå automatisere et hav av oppgaver fra montering og polering til maling, testing og vedlikehold.
Skulstads mål og ønske er å informere små, så vel som store bedrifter i Norge om den positive effektiviseringen en produksjon kan få av en samarbeidede robot, en såkalt cobot. Coboten kan overta mange av de repetitive arbeidsoppgavene, som pakking, palletering, montering og sliping. Den er lett å installere og tjener seg fort inn igjen, ifølge Skulstad.
De nordiske landene - bortsett fra Norge - har opptil tre ganger så mange industrielle roboter som verdensgjennomsnittet. Den nye teknologien skaper gevinster innen både drift, vedlikehold og optimering. Sverige og Danmark har tre ganger så mange roboter som det internasjonale gjennomsnittet på 74. De to landene har henholdsvis 223 og 211 roboter pr. 10 000 arbeidere. Finland har dobbelt så mange som gjennomsnittet i verden med 138 roboter pr. 10 000 arbeidere. Norge har kun 51, og ligger dermed under gjennomsnittet. Det viser tall fra International Federation of Robotics. I konkurranse med 29 andre land rykker Norge ned fra 13. til 20. plass innen teknologi og IKT-kompetanse i årets utgave av Abelias Omstillingsbarometer. Landet har rett og slett bruk for coboter som er enkle å stille inn og å samarbeide med.
Da bilindustrien var først ute med å innføre roboter i produksjonen, var det snakk om kjempestore industriroboter som krevde serieproduksjon i stor skala med ensformige gjentatte bevegelser for å være en rentabel investering. Robotene var i seg selv tunge. De måtte heises inn med kran, monteres og innhegnes, og kunne bare programmeres til én spesifikk oppgave. De store industrirobotene arbeider fortsatt, men er generelt både kostbare og ufleksible i en nåtidig produksjon med stor produktvarians og små stykkserier (hi mix / low volume).
I de siste årtiene har robotteknologien tatt noen kolossale teknologiske tigersprang, som har skapt roboter i nye utgaver: De små og mye mer fleksible og brukervennlige cobotene. Coboter er mer allsidige og ikke minst mer overkommelige i pris. Med dem har roboten kommet ut av buret og inn i fleksible produksjonsmiljøer, hvor roboter og mennesker trygt kan arbeide tett sammen. En cobot kan enkelt bytte mellom 20 forskjellige oppgaver etter behov. Det forbedrer ikke bare produktiviteten og dermed muligheten for å produsere konkurransedyktig i land med høye lønnskostnader, som de nordiske, men også mulighetene for å produsere kundetilpassede produkter på en ressurseffektiv og miljøvennlig måte.
Vender man blikket mot øst, blir den nye trenden enda viktigere for å møte markedet. I Kina automatiseres det for tiden på livet løs. Omtrent hver tredje av de godt 300 000 industrirobotene som ble installert globalt i 2016, ble levert til Kina, ifølge International Federation of Robotics.
- Så for å bevare og styrke konkurranseevnen på det globale markedet, må industrien i Norge være minst like dyktige til å ta i bruk disse teknologiene. Så kan Norden til gjengjeld også bane veien for å hente hjem oppgaver og produksjon som tidligere har blitt utkontraktert til land med lave lønninger. Robotene koster det samme å bruke uansett hvor i verden de blir installert. Derfor skaper robotbølgen mulighet for å produsere lokalt og sikre en kort leveringstid og høy kvalitet, avslutter Julius Skulstad.
Kilde: Pressemelding