23948sdkhjf

Nye kystruteskip kan få komposittvinger i baugen

| Av Gemini/NTNU | Tips redaksjonen om en historie

Skip kan få vinger. Da bruker de mindre drivstoff og reisen blir mer komfortabel for passasjerene. Denne teknologien – som har sitt utspring fra NTNU – kan bli å finne på de nye kystruteskipene som nå blir testet i Trondheim.

– Nå ser dere foilene komme ut, sier Audun Yrke, teknisk direktør i Wavefoil.

Les også: Tester brenselscellers potensial for fremdrift av fartøyer

Han peker på to vinger/foiler som folder seg ut av baugen på den gule og hvite modellbåten. I vannet i skipsmodelltanken i Trondheim ser de hvite vingene både små og unnselige ut, men øyet kan bedra.

I over 150 år har det vært kjent at det kan være gunstig å plassere en vinge – eller en foil – langt fram på baugen på skip. Det både reduserer skipets energiforbruk og gir økt komfort for passasjerer ombord, men ingen har klart åutnytte denne kunnskapen i det virkelige liv. Før nå.

Det har den ferske bedriften Wavefoil klart.

I mars i år ble det kjent at Hurtigruten ikke lenger får ha kystruten mellom Bergen og Kirkenes for seg selv. Fra 2021 får rederiet selskap av Havila, som vil bygge fire nye miljøvennlige skip til strekningen. Denne muligheten tok Wavefoil umiddelbart.

Les også: Swerea delt i to

– Vi tok kontakt med Havyard Group som designer de nye båtene, for å høre om de kunne være interesserte i å bruke vår teknologi i de nye skipene. Det syntes de hørtes interessant ut og sendte oss tegningene av de nye skipene, smiler daglig leder i Wavefoil Eirik Bøckmann. 

Det siste halvåret har det gått fort i svingene.

I sommer har Havila Group og SINTEF Ocean testet skrogene til de nye skipene i skipsmodelltanken i Trondheim. På baugen har modellbåten to foiler. De endelige resultatene etter testingen er ennå ikke klare.

– Men resultatene ser lovende ut og i tråd med forventningene. Vi regner med å oppnå drivstoffbesparelser på ruta Bergen–Kirkenes t/r på i gjennomsnitt fire til fem prosent. Vi klarer i hvert fall fire, sier Bøckmann.

Les også: «Speakers Corner» på NTNU i Gjøvik – bruk muligheten!

Han føyer til at det er mulig å oppnå høyere besparelser med større foiler, men det var det ikke plass til i de planlagte skrogene.

– En annen stor fordel med foilene er at de demper stampebevegelsen og vil øke komforten ombord på kystruteskipene utaskjærs. Komfort er veldig viktig for passasjerer på kystruten, og det i seg selv kan også bidra til økt omsetning.

Gründeren medgir at det hadde vært stas hvis selskapets første leveranse blir til skip som skal gå langs kystruten.

– Det ville vært fantastisk stort for oss.

Les også: Førerløse ferger kan erstatte gangbruer

Historien til Wavefoil startet for åtte år siden. Da begynte Bøckmann å forske på en bølgefoil som kan spare drivstoff.

I 2015 fullførte han sin doktorgrad på emnet, gikk over til en postdoktor-stilling ved NTNU og ble kjent med masterstudent Audun Yrke. Han kom opp med den tekniske løsningen, for hvordan vingene kan bli en inkludert del av skipsskroget. 

– Løsningen er basert på at vingene er foldet inn vertikalt i baugen. De sitter i et skinnesystem. Når foilene foldes ut, vris de og låses i riktig posisjon, forklarer Yrke.

Sammen dannet Yrke og Bøckmann selskapet Wavefoil, og med seg på laget fikk de investeringsselskapet Cofounder.

Les også: SINTEF etablerer fond for nystartede bedrifter

Mange modellforsøk har vist at løsningen fungerer i praksis og at det er mulig å oppnå energibesparelser opp til 20 prosent. Besparelser må beregnes for hvert enkelt skip og er avhengig av blant annet skipets lengde, bredde, dypgang, fartsområde, driftsprofil og type operasjoner.

Wavefoil har beregnet at foilene skal tåle opp til seks meter signifikant bølgehøyde. Blir det over det, foldes foilene inn. Er det flatt hav, har foilene heller ingen funksjon.

Selve foilen lages i en spesiell type glassfiber, som er sterkere enn vanlig glassfiber, men fortsatt noe elastisk.

– Det er for så vidt ingen begrensing på type fartøy og størrelse, men mellomstore passasjer- og cruiseskip, fiskefartøy og ferger i utsatte farvann, er mest aktuelle. Vårt mål er at alle nye passasjerskip om fem år skal ha vår foilmodul installert, sier Bøckmann.

– Litt ambisiøst?

– Ja, det er det.

Den nye bedriften har fått støtte både fra blant annet Forskningsrådet, Innovasjon Norge og NTNU Discovery.

Nå er Wavefoil klar for å produsere sin første fullskala enhet hos selskapet Delprodukt AS på Kvål i Trøndelag.

– Vi har planlagt produksjonsstart i september. I første omgang blir det en liten fullskalaenhet som blir 3,5 meter høy. Det er passelig for et skip på omlag 40 meter, sier Bøckmann.

Nå ansetter Wavefoil flere:

– Vi har ansatt Erlend Vastveit, som holder nå på å gå gjennom alle produksjonstegningene våre. Vi vil skru opp kvaliteten på utviklingsarbeidet vårt og skjære ned på antall feilspor gjennom nyansettelser, sier Yrke.

Han medgir at det er mye å holde styr på i en oppstartsfase.

Mye tid går blant annet med til å få finansieringen på plass. Nå frir Wavefoil til helt vanlige folk.

Den 24. august har selskapet en egen kick-off hos NTNU Accel i Trondheim. Her åpnes det for å kjøpe aksjer gjennom folkefinanseringsplattformen Folkeinvest, som er en webplattform utviklet nettopp for at startups skal kunne innhente kapital.

– Vi håper på denne måten å hente inn mellom to og fire millioner kroner, og at mange kan tenke seg å investere i teknologi for en mer miljøvennlig skipsfart, sier Bøckmann.

Kilde: Artikkel hentet fra Gemini/NTNU


Hold deg oppdatert med PlastForum NO
Er du abonnent? Become a subscriber

Med et abonnement får du ubegrenset adgang til nettavisen. Read the newspaper online


Skriv kommentar
Forsiden akkurat nå

Fikk avslag på utviklingstillatelser

Ukens vits: Den effektive maleren

SINTEF-rapport: Stort vekstpotensiale for havnæringer

Hexagon kjøper hele Agility Fuel Solutions

Størst stillingsvekst for olje og maritim sektor

Kakefest på ferja

Nyhetsbrev

Ny hydrogen-lab åpner for grønnere lakseproduksjon

Online Newspaper Archive

TEKMAR 2018: Fiskevelferd 2.0

Debatt om ekstrem og grensesprengende broteknologi

Rasmus Hansson skal lede Handelens Miljøfond

Sprøytestøpte komposittdetaljer i store volumer til kresen bilindustri

God tall fra Kongsberg

Utvikler fremtidens testsenter for digitale tvillinger og virtuell prototyping

Plast blir stadig viktigere for Astrup

Og det er det som kalles "industriplast" hos Astrup, som øker mest. F.eks. til offshore- og subsea-applikasjoner - der plast ofte er langt mer egnet enn metaller takket være varighet, lav vekt og uten korrosjon..

Ukens vits: Byggefeil

Borealis firedobler gjenvinningsvolumene innen 2025

Niklas Berntsson ny CEO i Plastal Group

Leverer tankene til den første tankstasjonen for hydrogen i Nederland

Tester brenselscellers potensial for fremdrift av fartøyer

Gode kvartalstall for Akva Group

16 500 på Scanpack 2018

Norge og Borealis utvider sitt havengasjement i prosjektet STOP

Hexagon kjøper testteknologi

Vil ta grep for å kutte plast i sprengteinmasser

VELOX og Ashland med skandinavisk distribusjonssamarbeid

Nordisk råd med prisutdelinger i Oslo

Ukens vits: Livslang læring

Sjefsbytte i JEC

Tok navnet Nouryon

Blir toppsjef i Solvay

Uro over økende mangel på PA66

Konferanse om fremtidens sirkulære emballasje

Ukens vits: Den triste slakteren

Sverige etablerer internasjonal standardiseringsgruppe for gjenvinning av plast

LEGO-byggesett med plast fra sukkerrør

VIDEO: Framtidens oljeutvinning?

Se alle Bedriftenes egne nyheter

Send til en kollega

0.233