Danske forskere kritiske til Plastposerapporten – mener tall er for gamle
Det er oppstått ny plastposedebatt i Danmark, etter en rapport gjort av Danmarks Tekniske Universitet, DTU, på vegne av Miljøstyrelsen. Se Plastforums sak av 19. mars på nyhetsweb’en vår.
DTU-rapportens konklusjoner har brakt flere momenter inn i debatten enn hva vi har vært vant til. Nå inviterer Miljøstyrelsen i Danmark både forskere og andre interesserte til en debatt om bæreposer, miljøbelastning og om selve metodikken i den siste rapporten.
Mer enn noen gang viser debatten viktigheten av at partene er nyanserte. Og at en livssyklusanalyse har sine begrensninger og ikke nødvendigvis vekter alt, så som marin forsøpling og en del andre miljøkonsekvenser.
– Slike tall som i DTU-rapporten må tas med en klype salt, lyder det fra kritikerne av rapporten.
Noen forskere mener at det er umulig å komme frem til et så presist tall på hvor mange ganger man må bruke én type pose frem for en annen, før det viser seg på miljøregnskapet. – Det er problematisk, at man trekker en konklusjon med så eksakte tall. Beregningene som forskerne ved Danmarks Tekniske Universitet, DTU, har gjort bygger på en lang rekke antagelser og usikkerheter, sier Kristian Syberg. Han er lektor ved Roskilde Universitet og forsker i miljørisiko, og uttaler seg til nettstedet Videnskab.dk.
I rapporten fra DTU har forskerne regnet ut, fra en lang rekke parametere, hvor miljøbelastende bæreposer av forskjellige materialer er, fra de fremstilles til de til slutt brennes. – Forskerne har gjort et grundig arbeid. Men når man tar rapporten nøyere i øyesyn, viser det seg er det er mange data de ikke har hatt til rådighet. Derfor lager de isteden en lang rekke antagelser. Jo flere forhold som modelleres, desto større blir usikkerheten ved resultatet, sier Syberg.
Jannick Schmidt, som er lektor ved Aalborg Universitet og selv forsker i livssyklusanalyser, er også uenig i noen av metodevalgene som DTU-forskerne har tatt. – Jeg vil ikke legge for stor vekt på tallene i DTU-rapporten. Jeg mener den har en rekke metodemessige svakheter, sier han. Når man må bruke en bomullspose hele 7.100 ganger før den er et miljøvennlig alternativ sammenlignet med en plastpose skyldes det primært at fremstillingen av bomull, ifølge rapporten, belaster ozonlaget. – Når man dyrker og bearbeider bomull, avgis stoffer som bryter ned ozonlaget, sier Anders Damgaard. Han er seniorforsker på DTU Environment og en av forskerne bak rapporten.
Beregningene av ozonnedbrytning ved bomullsproduksjon er blant dem, som Jannick Schmidt mener, er misvisende, fordi dataene som brukes, er hentet fra en gammel database. – Alle data om ozonnedbrytende stoffer i rapporten er fra databaser som stammer helt tilbake fra 1990-årene, sier Schmidt. Anders Damgaard ved DTU holder fast ved de metodene han og kollegene har benyttet.
– Det er bra å få frem at det er noe vi sikkert kunne gjort annerledes, men slik er det alltid innenfor vitenskapen. Man må ta noen valg og noe må velges bort. Akkurat dette redegjør vi for i rapporten, sier Anders Damgaard. Han kan imidlertid følge Jannick Schmidts poeng om at rapportens datagrunnlag ikke er optimalt. – Han har helt sikkert rett i, at det reelle tall for hvor mye bomullsproduksjon belaster miljøet, i dag er mindre enn beregnet fordi man nå har utfaset bruken av CFC. Vi kunne ha hatt mer presise resultater av miljøbelastningen ved bomull hvis vi hadde hatt mer tid og bedre data, sier Anders Damgaard til Videnskab.dk.
Nå inviterer altså Miljøstyrelsen til en bred rapport om rapporten. Konklusjonen synes likevel fortsatt å være klar: plastbæreposer er langt bedre enn sitt rykte – og miljøbelastningen mindre enn for de fleste bæreposealternativer.
(Kilde: Dansk debatt/Plastforum.dk)