Danske forskere kritiske til Plastposerapporten – mener tall er for gamle

| Av Asle Isaksen | Tips redaksjonen om en historie

I Danmark er mediene fylt med tallet 7.100 (det er antall dager i løpet av drøyt 19 år). Det etter at en offentlig rapport publiserte at en bærepose av bomull måtte brukes så mange ganger før den miljømessig avsetter mindre fotavtrykk enn en plastbærepose. Og debatten som nå pågår viser dessuten at livssyklusanalyser ikke er altomfattende.

Det er oppstått ny plastposedebatt i Danmark, etter en rapport gjort av Danmarks Tekniske Universitet, DTU, på vegne av Miljøstyrelsen. Se Plastforums sak av 19. mars på nyhetsweb’en vår.

DTU-rapportens konklusjoner har brakt flere momenter inn i debatten enn hva vi har vært vant til. Nå inviterer Miljøstyrelsen i Danmark både forskere og andre interesserte til en debatt om bæreposer, miljøbelastning og om selve metodikken i den siste rapporten.

Mer enn noen gang viser debatten viktigheten av at partene er nyanserte. Og at en livssyklusanalyse har sine begrensninger og ikke nødvendigvis vekter alt, så som marin forsøpling og en del andre miljøkonsekvenser.

  Forskere i Danmark har kastet seg inn i debatten etter at plastbæreposen ble erklært som miljøvinner.

– Slike tall som i DTU-rapporten må tas med en klype salt, lyder det fra kritikerne av rapporten.

Les også: Plastposesalget har sunket 86 prosent i sju engelske matvarekjeder

Noen forskere mener at det er umulig å komme frem til et så presist tall på hvor mange ganger man må bruke én type pose frem for en annen, før det viser seg på miljøregnskapet. – Det er problematisk, at man trekker en konklusjon med så eksakte tall. Beregningene som forskerne ved Danmarks Tekniske Universitet, DTU, har gjort bygger på en lang rekke antagelser og usikkerheter, sier Kristian Syberg. Han er lektor ved Roskilde Universitet og forsker i miljørisiko, og uttaler seg til nettstedet Videnskab.dk.

 I rapporten fra DTU har forskerne regnet ut, fra en lang rekke parametere, hvor miljøbelastende bæreposer av forskjellige materialer er, fra de fremstilles til de til slutt brennes. – Forskerne har gjort et grundig arbeid. Men når man tar rapporten nøyere i øyesyn, viser det seg er det er mange data de ikke har hatt til rådighet. Derfor lager de isteden en lang rekke antagelser. Jo flere forhold som modelleres, desto større blir usikkerheten ved resultatet, sier Syberg.

Jannick Schmidt, som er lektor ved Aalborg Universitet og selv forsker i livssyklusanalyser, er også uenig i noen av metodevalgene som DTU-forskerne har tatt. – Jeg vil ikke legge for stor vekt på tallene i DTU-rapporten. Jeg mener den har en rekke metodemessige svakheter, sier han. Når man må bruke en bomullspose hele 7.100 ganger før den er et miljøvennlig alternativ sammenlignet med en plastpose skyldes det primært at fremstillingen av bomull, ifølge rapporten, belaster ozonlaget. – Når man dyrker og bearbeider bomull, avgis stoffer som bryter ned ozonlaget, sier Anders Damgaard. Han er seniorforsker på DTU Environment og en av forskerne bak rapporten.

Beregningene av ozonnedbrytning ved bomullsproduksjon er blant dem, som Jannick Schmidt mener, er misvisende, fordi dataene som brukes, er hentet fra en gammel database. – Alle data om ozonnedbrytende stoffer i rapporten er fra databaser som stammer helt tilbake fra 1990-årene, sier Schmidt. Anders Damgaard ved DTU holder fast ved de metodene han og kollegene har benyttet.

Les også: Ny dansk analyse: Plastposen er best for miljøet

– Det er bra å få frem at det er noe vi sikkert kunne gjort annerledes, men slik er det alltid innenfor vitenskapen. Man må ta noen valg og noe må velges bort. Akkurat dette redegjør vi for i rapporten, sier Anders Damgaard. Han kan imidlertid følge Jannick Schmidts poeng om at rapportens datagrunnlag ikke er optimalt. – Han har helt sikkert rett i, at det reelle tall for hvor mye bomullsproduksjon belaster miljøet, i dag er mindre enn beregnet fordi man nå har utfaset bruken av CFC. Vi kunne ha hatt mer presise resultater av miljøbelastningen ved bomull hvis vi hadde hatt mer tid og bedre data, sier Anders Damgaard til Videnskab.dk.

 Nå inviterer altså Miljøstyrelsen til en bred rapport om rapporten. Konklusjonen synes likevel fortsatt å være klar: plastbæreposer er langt bedre enn sitt rykte – og miljøbelastningen mindre enn for de fleste bæreposealternativer.

(Kilde: Dansk debatt/Plastforum.dk)



Hold deg oppdatert med PlastForum NO
Er du abonnent? Become a subscriber

Med et abonnement får du ubegrenset adgang til nettavisen. Read the newspaper online


Skriv kommentar
Forsiden akkurat nå

Ekornes er tatt av børs – minoritesaksjonærene tvangsutløses

Kjempebehov for fagarbeidere

Allerede 80 % fullt på Nor-Shipping

Imponerende investeringer hos Bergen Plastics

Bygger demobil med gjenvunnet husholdningsplast

Nexeo og Distrupol under samme paraply

Nyhetsbrev

Piratkopier kan gi store skader

De kan forårsake ødelagte maskiner som fører til produksjonsstans og dermed tap av penger. I verste fall kan de til og med føre til personskader. Det handler om falske produkter til for eksempel reservedeler til maskiner eller kulelagre. Problemet er kjent også i plastindustrien.

Online Newspaper Archive

Fjerner plast fra sixpacken

Selges ikke Braskem likevel?

Vil bygge vindkraft-anlegg i USA

Havbruksdagen åpnes av fiskeriministeren

Elektriske fly like om hjørnet?

RPC-konsernet vurderes solgt!

Økt anvendelse av elektrisitet - fører til redusert behov for energi

Økt anvendelse av elektrisitet og dermed mer effektiv utnyttelse av energi, vil bidra til at verdens energibehov kommer til å falle fra midten av 2030 tallet til tross for at stadig flere får tilgang til energi.

- Norge langt bak på bruk av roboter

Norge har med sine mange små og mellomstore virksomheter enda til gode å forstå hvor stor forskjell en liten robot kan gjøre, selv i en mindre produksjon. Derfor har Universal robots, den danske frontløper for samarbeidende roboter, ansatt Julius Skulstad.

Klimamålene blir ikke oppfylt

Over 3 000 bedrifter søkte SkatteFUNN

Ukens vits: Den uheldige trailersjåføren

Konferanse om fremtidens sirkulære emballasje

Avery Dennison inngår miljøsamarbeid med Plasticity

«Future of The Fjords» ble Årets skip

Passasjerskipet «Future of The Fjords,» bygget av Brødr. Aa for rederiet The Fjords, er kåret til Ship of the Year. Prisen ble delt ut i Hamburg av ambassadør Petter Ølberg under SMMs første dag.

Lanserer tekstilfasade

Norsk-tysk strømkabel kommer på plass

Brimer og ServiTech slår seg sammen

Velox er kjøpt av IMCD

Ukens vits: Den filosofiske fiskerkona

Med nytt navn skal polymer-spesialist åpne flere markeder

Vurderer vindpark på Snorre og Gullfaks

ABB er med på «å forandre verden»

Bygger kompetansesenter for biokompositter

Ny storhandel kan være på gang…

Ukens vits: Gøy med muskler

Milliongave til frivillig innsats mot plastforsøpling

Bedrifter: Få råd og veiledning til innovasjonsprosjekter

Nordmenn frykter ikke robotene

Nytt biogranulat for sprøytestøping

Se alle Bedriftenes egne nyheter

Send til en kollega

0.655