23948sdkhjf

Danske forskere kritiske til Plastposerapporten – mener tall er for gamle

| Av Asle Isaksen | Tips redaksjonen om en historie

I Danmark er mediene fylt med tallet 7.100 (det er antall dager i løpet av drøyt 19 år). Det etter at en offentlig rapport publiserte at en bærepose av bomull måtte brukes så mange ganger før den miljømessig avsetter mindre fotavtrykk enn en plastbærepose. Og debatten som nå pågår viser dessuten at livssyklusanalyser ikke er altomfattende.

Det er oppstått ny plastposedebatt i Danmark, etter en rapport gjort av Danmarks Tekniske Universitet, DTU, på vegne av Miljøstyrelsen. Se Plastforums sak av 19. mars på nyhetsweb’en vår.

DTU-rapportens konklusjoner har brakt flere momenter inn i debatten enn hva vi har vært vant til. Nå inviterer Miljøstyrelsen i Danmark både forskere og andre interesserte til en debatt om bæreposer, miljøbelastning og om selve metodikken i den siste rapporten.

Mer enn noen gang viser debatten viktigheten av at partene er nyanserte. Og at en livssyklusanalyse har sine begrensninger og ikke nødvendigvis vekter alt, så som marin forsøpling og en del andre miljøkonsekvenser.

  Forskere i Danmark har kastet seg inn i debatten etter at plastbæreposen ble erklært som miljøvinner.

– Slike tall som i DTU-rapporten må tas med en klype salt, lyder det fra kritikerne av rapporten.

Les også: Plastposesalget har sunket 86 prosent i sju engelske matvarekjeder

Noen forskere mener at det er umulig å komme frem til et så presist tall på hvor mange ganger man må bruke én type pose frem for en annen, før det viser seg på miljøregnskapet. – Det er problematisk, at man trekker en konklusjon med så eksakte tall. Beregningene som forskerne ved Danmarks Tekniske Universitet, DTU, har gjort bygger på en lang rekke antagelser og usikkerheter, sier Kristian Syberg. Han er lektor ved Roskilde Universitet og forsker i miljørisiko, og uttaler seg til nettstedet Videnskab.dk.

 I rapporten fra DTU har forskerne regnet ut, fra en lang rekke parametere, hvor miljøbelastende bæreposer av forskjellige materialer er, fra de fremstilles til de til slutt brennes. – Forskerne har gjort et grundig arbeid. Men når man tar rapporten nøyere i øyesyn, viser det seg er det er mange data de ikke har hatt til rådighet. Derfor lager de isteden en lang rekke antagelser. Jo flere forhold som modelleres, desto større blir usikkerheten ved resultatet, sier Syberg.

Jannick Schmidt, som er lektor ved Aalborg Universitet og selv forsker i livssyklusanalyser, er også uenig i noen av metodevalgene som DTU-forskerne har tatt. – Jeg vil ikke legge for stor vekt på tallene i DTU-rapporten. Jeg mener den har en rekke metodemessige svakheter, sier han. Når man må bruke en bomullspose hele 7.100 ganger før den er et miljøvennlig alternativ sammenlignet med en plastpose skyldes det primært at fremstillingen av bomull, ifølge rapporten, belaster ozonlaget. – Når man dyrker og bearbeider bomull, avgis stoffer som bryter ned ozonlaget, sier Anders Damgaard. Han er seniorforsker på DTU Environment og en av forskerne bak rapporten.

Beregningene av ozonnedbrytning ved bomullsproduksjon er blant dem, som Jannick Schmidt mener, er misvisende, fordi dataene som brukes, er hentet fra en gammel database. – Alle data om ozonnedbrytende stoffer i rapporten er fra databaser som stammer helt tilbake fra 1990-årene, sier Schmidt. Anders Damgaard ved DTU holder fast ved de metodene han og kollegene har benyttet.

Les også: Ny dansk analyse: Plastposen er best for miljøet

– Det er bra å få frem at det er noe vi sikkert kunne gjort annerledes, men slik er det alltid innenfor vitenskapen. Man må ta noen valg og noe må velges bort. Akkurat dette redegjør vi for i rapporten, sier Anders Damgaard. Han kan imidlertid følge Jannick Schmidts poeng om at rapportens datagrunnlag ikke er optimalt. – Han har helt sikkert rett i, at det reelle tall for hvor mye bomullsproduksjon belaster miljøet, i dag er mindre enn beregnet fordi man nå har utfaset bruken av CFC. Vi kunne ha hatt mer presise resultater av miljøbelastningen ved bomull hvis vi hadde hatt mer tid og bedre data, sier Anders Damgaard til Videnskab.dk.

 Nå inviterer altså Miljøstyrelsen til en bred rapport om rapporten. Konklusjonen synes likevel fortsatt å være klar: plastbæreposer er langt bedre enn sitt rykte – og miljøbelastningen mindre enn for de fleste bæreposealternativer.

(Kilde: Dansk debatt/Plastforum.dk)



Hold deg oppdatert med PlastForum NO
Er du abonnent? Become a subscriber

Med et abonnement får du ubegrenset adgang til nettavisen. Read the newspaper online


Skriv kommentar
Forsiden akkurat nå

Inntil 20 millioner lyses ut til prosjekter mot plastforsøpling

Åpnet test-senter for helikoptere

Industri Futurum – Fremtiden produsert i Norge

Navlestrengskabler i 25 år

Nexans Rognan utvider Indonesias informasjonsmotorvei

Gazechim blir ny distributør for Polynt-Reichhold

Nyhetsbrev

Marine Harvest endrer navn

Online Newspaper Archive

Sverdrup-kontrakt til «Kabel’n» i Drammen

Brødr. Aa bygger elferge til Oslo

Fikk avslag på utviklingstillatelser

Ukens vits: Den effektive maleren

SINTEF-rapport: Stort vekstpotensiale for havnæringer

Hexagon kjøper hele Agility Fuel Solutions

Størst stillingsvekst for olje og maritim sektor

Kakefest på ferja

Ny hydrogen-lab åpner for grønnere lakseproduksjon

TEKMAR 2018: Fiskevelferd 2.0

Debatt om ekstrem og grensesprengende broteknologi

Rasmus Hansson skal lede Handelens Miljøfond

Sprøytestøpte komposittdetaljer i store volumer til kresen bilindustri

God tall fra Kongsberg

Utvikler fremtidens testsenter for digitale tvillinger og virtuell prototyping

Plast blir stadig viktigere for Astrup

Og det er det som kalles "industriplast" hos Astrup, som øker mest. F.eks. til offshore- og subsea-applikasjoner - der plast ofte er langt mer egnet enn metaller takket være varighet, lav vekt og uten korrosjon..

Ukens vits: Byggefeil

Borealis firedobler gjenvinningsvolumene innen 2025

Niklas Berntsson ny CEO i Plastal Group

VELOX og Ashland med skandinavisk distribusjonssamarbeid

Nordisk råd med prisutdelinger i Oslo

Ukens vits: Livslang læring

Sjefsbytte i JEC

Tok navnet Nouryon

Blir toppsjef i Solvay

Uro over økende mangel på PA66

Konferanse om fremtidens sirkulære emballasje

Ukens vits: Den triste slakteren

Sverige etablerer internasjonal standardiseringsgruppe for gjenvinning av plast

Se alle Bedriftenes egne nyheter

Send til en kollega

0.548