– 2020-kravet er oppnåelig

| Av Knut Bjørheim | Tips redaksjonen om en historie

EU krever at vi legger helt om til nesten-nullenergibygg i løpet av to år. Sivilingeniør Harald Hammer mener han har oppskriften.

Elbiler og internett kan spille nøkkelroller for hvordan vi skal nå EU-direktivets mål om kun å bygge nesten-nullenergibygg fra 2020, mener Harald Hammer, som er Cowis fagekspert innenfor solcelleteknologi og energilagring.

To år igjen ...

Om lag 40 prosent av energiforbruket i Norge kommer fra bygningene våre. Parallelt – og kanskje nettopp derfor – krever EUs bygningsenergidirektiv at alle nybygg skal være nesten-nullenergibygg fra 2020. Det er bare to år til. Og klokka tikker.

Les også: NorthConnect kan bli gull for Norge

– Vi er ganske langt unna dette nivået ennå. Hvis vi ser på TEK17s energikapittel, så har det ikke skjedd store endringene siden TEK10. TEK10 la opp til et energiforbruk på 115–300 kilowattimer per m² per år. For å nå nesten nullenergibygg må vi ned 70 prosent fra dette. Da begynner vi å få det travelt, sier elektroingeniør Harald Hammer (28).

Elbiler som energilagringspunkt

I tillegg til å være en av ingeniørbransjens største talenter innen fornybare energiløsninger, er Hammer en bilentusiast – og i grensesnittet bilindustri og energi, har Hammer funnet en av de mest spennende trendene innen energilagring.

Det har blitt bygget mye bolig i Norge de siste årene. Særlig i Oslo popper stadig nye utviklingsprosjekter opp – Løren, Hasle, Økern, Nydalen, Ulven og Frysja er noen eksempler på områder som transformeres til betydelige knutepunkt. Her ligger det mye uforløst potensial – særlig i parkeringskjellerne, mener Hammer.

Les også: Ny dansk analyse: Plastposen er best for miljøet

– Noen av disse prosjektene legger opp til inntil 500 parkeringsplasser for elbiler. Vi vet at alle biler er parkert ca. 95 prosent av tiden. Gjennom V2G-teknologi (Vehicle to grid) kan elbilene lagre energi, og smartnettet kan "låne" energi fra bilen din når den ikke er i bruk, for så å fordele det via smartnett. Det er et enormt uforløst potensial i dette. 

Han forteller at det rapporteres fra bilindustrien om at Toyota, Nissan og flere japanske bilselskaper ser mye på V2G-teknologi om dagen.

Må løse sikkerhetsaspekter

På en smart ladestasjon, kan du varsle om at du ikke trenger bilen ferdig ladet før om fire timer. I mellomtiden kan bilen din brukes som energilager for nærliggende bygninger som er koblet til smartnettet. Teknologien er på vei, men krever standardisering først. Særlig knyttet personvern og eierskap.

– Hvem eier batteriet i bilen din hvis noen skaper verdier på at du deler det? I tillegg er det åpenbart sikkerhetsaspekter når du velger å "åpne" bilen din, som nå bokstavelig talt er blitt en stor datamaskin. Dette var et stort tema på bransjekonferanser som IEC i år, og bilprodusenter og netteiere diskuterer ganske heftig hvordan dette skal løses.

Smartnettets inntog

Alle statlige bygg skal være nesten-nullenergibygg fra 2018. For å nå de grønne målene, må internett spille en vesentlig større rolle enn det gjør i dag. Et eksempel på at Internet of Things (IoT) for fullt har inntatt eiendomsbransjen står i Otto Nielsens veg 12 i Trondheim – et kontorkompleks på god vei mot neste generasjons energiløsninger. Komplekse solcelleanlegg fyller takflatene, og overskuddsvarmen fra Bluetooth-produsenten i det ene bygget varmer kontorlokalene i nabobygget. Alt av energiforbruk og -produksjon måles nøye. Strømnettet, sensorer og internett flyter over i hverandre.

– Målingen av energiforbruket er viktig for maskinlæring, slik at vi senere kan la dataene styre en optimal drift av bygget. Informasjonsflyten gir all kunnskap om hvor energiproduksjonen og -behovet er, slik at vi får maksimert utbyttet. Blandingen av strømnett og internett, som smartnett er, kommer for fullt.

Starter med energimålere

Første steg mot et fullfungerende smartnett i Norge er allerede tatt, med AMS-målerne som er som er installert i norske hjem. Ved utgangen av 2018 har ikke norske husholdninger noe valg – da skal alle ha erstatte sine gamle strømmålere med de nye "smarte". Målet er å jevne ut døgnkurven for energiforbruk, og å flytte strømforbruket til tider av døgnet hvor strømforbruket er mindre, prisene lavere og produksjonen høyere og kanskje mer bærekraftig.

– I tiden hvor folk flest er på jobb har man en relativt stor tidslomme med lavt energiforbruk hvor for eksempel solenergi og «billig» nettstrøm kunne blitt lagret inntil neste energiforbrukstopp kommer. Det finnes allerede mye data på strømforbruket vårt, og vi vet hvordan vi burde tilrettelegge for optimalt strømforbruk. Inntil videre er det vanskelig å gjøre noe som privatperson, men for større bygg, nabolag og områder er det et enormt potensial både økonomisk og miljømessig.

Må dele mer data

Foreløpig, et år etter at AMS-målerne ble innført, har netteiere vært tilbakeholdne med deling av data fra målerne. Hammer tror åpenhet og deling av data vil bli viktig om vi skal lykkes med smartnett.

– Verdien av dataen kommer til å bli kjempesvær. Dessuten skjer teknologisk utvikling mye raskere når man deler data, og vi ser også at de teknologiske selskapene som deler mer, lykkes. Jeg håper og tror vi kommer til å se et skifte fra den gamle, trauste netteieren til en ganske spennende en, som jobber bevisst med energilagring og smarte løsninger.

Prosjekterer med løsninger som ikke finnes

Hyttelivet er blitt en naturlig del av den norske folkesjela. Men ikke alle vet at hyttene er en viktig grunn til at Norge før var blant de ledende innen solcelleteknologi. Norge ligger fortsatt godt an, særlig med Silisium-baserte solceller, men henger noe etter på utvikling av tredjegenerasjons solceller. Internasjonalt er utviklingen stor.

Det er i 2018 spennende å være ekspert innenfor energiløsninger. I dag jobber for eksempel Harald Hammer med Barne- og ungdomssjukehuset i Bergen. Planen er at vindusflater med et totalt areal på ca. 1100 m² skal bestå av transparente solceller. Foreløpig ser valget ut til å falle på tynnfilmsolceller. Men det er ikke sikkert det forblir løsningen når bygget skal reises.

– Vi jobber hardt for å få på plass den seneste teknologien i byggene våre. I dag er tynnfilmsolcellene det nyeste som gir best resultater. Men dersom andre solcelletyper, som har bedre egenskaper, er ferdig utviklet innen bygget skal reises, så vil vi etterstrebe å benytte dette.

Han forteller at det i dag forskes mye på tredjegenerasjons solceller; quantum dot-solceller, organiske solceller, perovskite-solceller og dye-sensitized solceller.

– Disse solcelleteknologiene vil kunne ha en høyere effektivitet enn dagens kommersielle solcelleteknologier og lavere produksjonskostnader. En av de mest spennende teknologiene er translucent solar concentrators. Disse slipper gjennom det synlige spekteret av sollyset, mens det langbølgede og kortbølgede sollyset fanges opp av membraner i glasset. Dette gjør solcellene nesten helt transparente, samtidig som de har 10 prosent effektivitet.

Fra greenwashing til action

Men om vi vil nå energi- og klimamålene innen 2020? I så fall må det skal nugdes mye. Hammer tror mye av kraften til å lykkes ligger nettopp her – én aktør ligger langt framme med sine utviklingsmål, som får en annen aktør til å presse sine grenser. I tillegg ser markedsføringspotensialet i bærekraft og greenwashing ut til å ha faktisk effekt – snakker og lover man høyt og lenge nok, må man også levere til slutt.

– De offentlige aktørene er gjerne programforpliktet til å gjøre noe. Det har bidratt til at de private følger etter. Her er Asko et eksempel, som videre har inspirert Norgesgruppen. Enkelte eiendomsutviklerne følger på. Mange ser at det ligger god profilering og markedsføring i grønne bygg, men det er også genuine miljøintensjoner og ikke minst økonomiske grunner til å ta grep. Da kan det også hjelpe når selskaper setter en deadline for når de skal være klimanøytrale.

Hammer har stor tro på effekten som innovative eiendomsutviklere kan ha på utviklingen.

– Det er når vi kobler systemer, sensorer, bygg og større områder sammen vi vil se de største resultatene. Kombinert med de største teknologiske nyvinningene innen fornybar energiproduksjon og koblingen til nettet, vil vi være på god vei. Det er ikke unaturlig om vi vil se en ny TEK som har høyere ambisjoner etter hvert. Jeg er ganske sikker på at dette plutselig kommer til å smelle, sier Harald Hammer. 

 (Og i tillegg til ovennevnte. Nye veggpanelere og isolasjonssystemer der polymere materialer kan ha en nøkkelrolle, vil gi enorme bidrag i fremtidens nullutslippsbygninger. red.anm)



Hold deg opdatert med PlastForum NO
Er du abonnent? Become a subscriber

Med et abonnement får du ubegrenset adgang til nettavisen. Read the newspaper online


Skriv kommentar
Forsiden akkurat nå

Lanserer ny standard for vann og avløp

Bortimot 30 personer hadde møtt opp da den nye DiVA-guiden ble lansert i Norconsults lokaler i Sandvika 22. mai. DiVA, Digital VA-forvaltning, skaper en helt ny standard for hoved- og saneringsplaner i vann- og avløpsbransjen.

Norsk kunst ombord på Røkkes nye forskningsskip

Magne Furuholmen har fått hovedansvaret for å bygge opp en stor samling norsk kunst ombord på det nye forsknings- og ekspedisjonsskipet REV (Research Expedition Vessel). Dette blir dermed også en internasjonal arena for unge norske kunstnerskap.Hør mer om selve REV-prosjektet på Plast- og komposittkonferansen i Sandane 30. og 31. mai.

Biokompositter - en fornybar erstatning for plast

Bioplast bare et sidespor…

Ekornes kan snart være kinesisk!

Pure Atlantics fikk NEI

Nyhetsbrev

Ny forskning kan gi billigere broer og mer pålitelige vindmøller

Broer med elementer av kompositt kan bli et vanlig syn i Europa, og vindmøller kan bli mer pålitelige og tåle mer, dersom nytt felleseuropeisk forskningsprosjekt når sine mål. Fire norske selskaper er med i prosjektet DACOMAT, deriblant SINTEF som er prosjektkoordinator.

Online Newspaper Archive

Plast- og Komposittkonferansen: 188 påmeldte i dag

Akva Group i pent pluss

Akva Group leverer både omsetnings- og resultatvekst i første kvartal.

Akva Group kjøper Egersund Net

Verdens første CE-merking av glassfiberstrukturer

Sandberg samler laksenæringen om laksedød

Bellona og ABB lanserer studie om laks på landstrøm

Bellona og ABB presenterer av en studie som viser at ytterligere elektrifisering av sjøfasen av lakseproduksjon kan kutte utslipp av klimagasser med 360 000 tonn CO2 årlig, tilsvarende 180 000 biler.

Plastal kjøper ARWI High-Tech Coating Raufoss AS

Øker garantirammen for skipsbyggelån

Ukas vits: Effektiv slanking

Verdens første helektriske fartøy på plass i Flåm

90.000 frivillige deltok i strandryddeuka

90.000 frivillige ryddet søppel under årets strandryddeuke, fordelt på 3.000 ryddeaksjoner. Hittil i år er det plukket 311 tonn søppel.

Kobberforurensning fra oppdrettsanlegg truer vestlandsfjorder

Fylkesmannen i Hordaland advarer om uakseptabel forurensning av kobber fra oppdrettsanlegg i flere fjorder i Hordaland.

300 millioner kroner til havforskning

Forskningsrådet lyser ut 300 millioner kroner til forskningsprosjekter i havbedrifter.

Brødr. Aa: Båt nummer 19 levert Rødne Fjordcruise

Fransk forsker 3D-printet bolig

En fransk forsker som har bygget en kommunal bolig med 3D-printer er bekreftet som foredragsholder til konferansen Bygg 4.0 som holdes i Oslo 15. mai.

Oljebransjen fenger igjen studentene

Vellykket års og medlemsmøte i Norsk Komposittforbund

Ny toppsjef i Norner

Skal få plastdetaljer lettere ut av formverktøyet

Dette er Prosess 21

Optimistiske ledere

Snart kommer hun til din arbeidsplass

Life Technologies plastkuler konkurrerer om Eksportprisen 2018.

Foreslå en bransjeperson å hedre

Sjefsbytte i Borealis

Ny, termoplastisk karbonfiberkompositt

Ønsker Statnett som investor

EU-oppfordring: Øk bruken av gjenvunnet plast

AkzoNobel selger Specialty Chemicals

Se alle Bedriftenes egne nyheter

Send til en kollega

0.392