Tsunami-varsel for plastbåter
I mange av landets medier var det nylig store oppslag om fritidsbåter: Hva skal vi gjøre med disse når de en gang utrangeres? Både miljøvernminister Bård Vegard Solhjell og Båteierforbundet synes å være i villrede om løsningen…
Båtvrak og kondemnerte fritidsbåter representerer en stor utfordring for myndighetene – og for miljøet. Foto: Shutterstock LLC
Mediesaken om utrangerte plastbåter, fra NTB 3. juli , er imidlertid langt mer enn en god agurknyhet. Den er en viktig gjentagelse av tidligere tsunamivarsler. Første tsunamivarsel gikk ut tidlig på 1990-tallet, nemlig fra båtbransjen selv. Tsunamien uteble. Etter at Stortinget tok opp saken med vrak som forsøpler i 2007, utarbeidet Mepex en rapport om utrangerte fritidsbåter. Rapporten ble laget for SFT (senere Klif og nå Miljødirektoratet). I denne studien ble det påpekt at tsunamien lar vente på seg, men den kommer kanskje i 2017.
Grunnen til at tsunamien ikke har kommet ennå er at plastbåtene er veldig solide. I tillegg finnes det nesten alltid en kjøper av en gammel båt, en entusiast som har plass bak et naust og som kanskje har planer om å gjøre noe med vraket, til neste sommer. Spørsmålet er om samfunnet som vanlig skal vente på tsunamien kommer eller om vi allerede nå skal begynne å forberede oss på at det blir mange utrangerte fritidsbåter i fremtiden. I rapporten til SFT ble flere strategier og modeller vurdert, ikke minst et produsentansvar, slik som vi har på bil, elektronikk, batterier og emballasje.
Et eventuelt returselskap for båter har tiden og veien til å finne praktiske løsninger. En utfordring er selvfølgelig å finne gode gjenvinningsløsninger. Men dette har blant annet SINTEF og avfallsbransjen i Norge jobbet med i flere år, finansiert av Staten.
I tillegg har komposittindustrien engasjert seg. Norsk Komposittforbund har sitt såkalte cementspor, dvs. bruke oppmalte båter som en ressurs i cementmøllene. En rekke prosjekter er også på gang i Europa, ikke minst i tilknytning til andre komposittprodukter som skal gjenvinnes, f.eks. vindmølleblader. Nye fly og fremtidens biler skal også lages av de samme materialer.
Dugandes gjenvinningsløsninger må imidlertid utvikles i praksis, de kommer ikke av seg selv. For selv om det er nok av utfordringer, er det ingen grunn til å dvele. For øvrig inneholder fritidsbåter en rekke miljøgifter og her trengs mer kartlegging. Miljøgiftproblematikken er også et godt argument for å få orden på denne avfallsstrømmen og sette en stopper for ulovlig dumping og brenning. Saken er overmoden, hele verdikjeden må samarbeide. Og; myndighetene må være langt mer proaktive. Hvor blir det forresten av avfallsstrategien som skulle lanseres i juni?
Peter Sundt, Mepex Consult