23948sdkhjf

La oss jobbe sammen for å unngå miljøavgift kun på plastemballasje

Valgkampen er over, og det har vært lite om plast. I Venstres program var det noe. Og tro det eller ei: nå har også vordende statsminister Erna Solberg tilsvarende tanker omkring blant annet miljøavgift på plastposer! Populistisk og konkurransevridende? Ja, mener vi… Dessuten er det galt om man tenker miljøbelastning!
Det er altså ikke mye som nevnes direkte om plast i partiprogrammene. Et unntak er Venstre og kanskje Høyre, i hvert fall har Erna Solberg latt noen ord falle om miljøavgift på plastposer. Venstre skriver i partiprogrammet at de ønsker å innføre en vektbasert avgift på all engangs plastemballasje, inklusive plastposer. I så måte går de lenger enn Erna Solberg.
Avgift bare på plastemballasje , uten at det i Venstres program finnes en millimeters begrunnelse for hvorfor avgiften skal innføres! Kan det være klimahensyn, energiforbruk, fossil råvare, forsøpling? Det vites ikke. Det kunne være interessant først å få en god forklaring på hvorfor avgiften bare gjelder plast og ikke andre materialer.
Også Erna Solberg vil altså innføre avgift på plastposer. I et innlegg i en større avis skriver Erna Solberg bl.a.: "Vi vil innføre en plastposeavgift på 1 kroner slik de har gjort med suksess i USA, for å skjerme miljøet". Tenk det skriver Erna Solberg med fullt navn - vår kommende statsminister. Muligens er det med fullt overlegg også - ikke vet vi. Men å styrke næringslivets konkurransekraft, det har både hun og partiene Høyre og Venstre uttalt en rekke ganger i valgkampen! Tenk dere om jenter!
Emballasjeavgifter har vært foreslått tidligere i Norge. Da må vi tilbake til 1994. Den gang ønsket Regjeringen å innføre en avgift på kr 1/stykk på all «hard inneremballasje». Forslaget ble imidlertid trukket da næringslivet i stedet inngikk bransjeavtaler per materiale med miljømyndighetene. Et samlet næringsliv forpliktet seg til konkrete gjenvinningsmål for all emballasje. Nå, 18 år senere kan næringslivet vise til god måloppnåelse (bortsette fra EPS, der bransjen insisterte på å ha et eget og høyere mål). Avtalen som ble inngått innebar at det ikke ble innført emballasjeavgifter. De gode erfaringene som er høstet burde dessuten borge for at politikerne ikke tukler det til med avgifter. Særlig etter at Miljøvernministeren nylig signaliserte at man ønsker å øke dagens gjenvinningsmål for plastemballasje.
Danmark og Nederland har hatt emballasjeavgifter på alle typer emballasje. Disse avgiftene er nå i ferd med å avvikles. Ikke minst fordi disse særavgiftene koster mer enn de smaker. Finansdepartementet i Nederland har faktisk selv tatt initiativ til å avvikle en byråkratisk avgift.
Venstre går sannsynligvis inn i regjering med sitt forslag. Og Erna Solberg klapper takten. Tja. På vegne av norsk plast- og emballasjeindustri er det lov å be om en forklaring på hvorfor det skal innføres avgift på plast og ikke på andre materialer. Dersom de vil holde seg til «hard inneremballasje»: hvor hard skal plasten da være? Videre om biobasert plast eller bionedbrytbar eller nedbrytbar plast skal omfattes av avgiften? Hva med blomsterpotter og drikkebegre samt alle typer engangsservice, som ligger i gråsonen for hva som defineres som emballasje?
Venstres og Erna Solbergs lite gjennomtenkte utspill kan resultere i en byråkratisk jungel: Et nytt eventyr for byråkratene og masse ekstra jobb for næringslivet. Vi som har hørt så vel Sponheim som de regjerende Venstre- og Høyrelederne snakke om mindre byråkrati og en enklere hverdag for næringslivet! Det er mye bra i de flestes program, men forslaget om avgift på plastemballasje synes lite gjennomtenkt. Det er da vitterlig langt bedre å sette seg noen ambisjoner i stedet for å beskrive tilfeldige oppskrifter på hvordan næringslivet og myndighetene skal nå ambisjonene i detalj.
Forresten: hva med de blå, grønne og røde posene mange av landets husholdninger bruker til kildesortering? Og hva med fine plastsekker som også brukes til å samle inn kildesortert plast, tom panteemballasje etc.? Vi håper de to kommende regjeringspartiene kommer på bedre tanker - og setter seg ordentlig inn i hva som er miljøbelastende og hva som ikke er det. Ta eksempelvis en telefon til Miljødirektoratet og spør!
Peter Sundt, Mepex Consult og Asle Isaksen, Plastforum
Kommenter artikkelen
Anbefalte artikler

Nyhetsbrev

Send til en kollega

0.078