Norsk Industri: Glad for noe – bekymret for annet i statsbudsjettet
Statsbudsjettet 2014 fra Stoltenberg-regjeringen er nå under justeringer fra den nye regjeringen til Erna Solberg. Norsk Industri er, som vanlig, glad for noe og bekymret for annet i budsjettet. Organisasjonen håper at den nye regjeringen de nærmeste par ukene kan gi justeringer som gagner industrien og landet.
I flere pressemeldinger påpeker Norsk Industri at den nye regjeringen har viktige dager foran seg for å justere forrige regjerings statsbudsjett for 2014. – Det blir en hard prioritering mellom mange løfter og under kraftig tidspress, sier Knut E. Sunde, bransje- og industripolitisk direktør i Norsk Industri.
Kronekursen
er viktig for industrien. Stoltenberg-regjeringen har i Statsbudsjettet foreslått å bruke 135 milliarder oljepenger neste år – opp fra 120 milliarder i år. Pengebruken utgjør hele 5,5 prosent av det såkalte trend-BNP for fastlands-Norge. Ikke siden slutten av bankkriseårene 1991-1993 har det vært brukt så mye i forhold til trend-BNP for fastlands-Norge. Samtidig øker Oljefondet så mye at oljepengebruken neste år utgjør kun 2,9 prosent, dvs godt under begrensningen som er satt til fire prosent. Avstanden opp til å bruke fire prosent øker fra 33 milliarder i år til 54 milliarder neste år. – Dette viser at regjeringen både bruker svært mye og samtidig ikke altfor mye oljepenger, sier Sunde, som også mener at dette ikke har særlig innvirkning på kronekursen. Norsk Industri understreker at det derfor er viktig å fokusere på hva ekstra oljepenger brukes til og at 15 milliarder kroner i økt oljepengebruk brukt i alle retninger, får konsekvenser for industrien, på godt og vondt.
– Industrien må ivaretas
og vi ser at en del av industriens saker nettopp er nedfelt i Samarbeidsavtalen mellom de fire borgerlige partiene. Vi håper at mange av våre ønsker for en positiv satsing på industri og industriutvikling blir viktig for den nye regjeringen, sier Sunde.
Og Norsk Industri understreker industriens store betydning for det norske velferdssamfunnet. At
selskapsskattesatsen
i budsjettet reduseres fra 28 til 27 prosent, mottas positivt av Norsk Industri.
Avskrivingssatsen
for maskiner i industrien (saldoklasse d) opprettholdes på 20 prosent, men det innføres økt avskriving første året kalt "startavskriving", dvs at satsen første året er 30 prosent (mot 20 nå).
Bunnfradraget i formuesskatten
økes fra 870.000 til 1 million. Men ligningsverdier av næringseiendom, sekundærboliger og fritidsboliger skjerpes.
Fribeløpet i arveavgiften
økes fra 470.000 til 1 million. Men aksjerabatten reduseres.
El-avgiften
for personer og næringsliv/alminnelig industri økes med 11 prosent. Satsen for kraftintensiv industri holdes konstant.
Fradrag for gjeldsrenter
på lån mellom nærstående selskaper
strammes kraftig til i budsjettet. Regjeringen Stoltenberg foreslår dette for å motvirke at flernasjonale selskap skal flytte overskudd ut av landet. Forslaget er på linje med begrensninger innført i andre land. – Men det er et vidtrekkende og kontroversielt forslag, mener Norsk Industri, som er spent på hva den nye regjeringen vil endre av dette og av andre ting på skatteområdet. – Med mer oljepengebruk er det viktig at staten bruker deler av det til vekstfremmende skatteletter. Det har også påtroppende regjering tatt til orde for i sin regjeringsplattform, sier Sunde.
– Næringsrettet forskning og utvikling
(FoU) er et sentralt emne og Norsk Industri har forventninger til at den nye regjeringen endrer innretningen noe i budsjettet med fokus på vekstfremmende skatteletter, vridning av FoU-innsatsen over mot mer næringsrettet FoU, sier Sunde.
På samferdselssektoren
har Stoltenberg-regjeringen foreslått investeringer til vei og jernbane på et nivå som Norsk Industri kaller ”forventet”. Norsk Industri har lenge ønsket bedre infrastruktur for samferdsel i Norge. Den avgåtte regjeringen har i Statsbudsjettet foreslått å bevilge 45,2 milliarder kroner til samferdsel i 2014. Dette er en økning på 6,3 milliarder kroner eller 16,3 prosent fra saldert budsjett i år. På jernbane skal 10 milliarder kroner brukes til nye investeringer, det skal blant annet fordeles på åtte prosjekter for å få bedre infrastruktur på bane. På veisiden er det foreslått 9,3 milliarder til drift og vedlikehold av veinettet, en økning på 5,7 prosent. – Regjeringen foreslår å styrke bevilgningene til utbygging av havner og farleder, og følge opp kystdelen av Nasjonal transportplan (NTP) med 110 millioner. Regjeringen holder dermed rammene slik de er skissert i NTP, uttaler Norsk Industri i pressemeldingen.
Miljø.
Norsk Industri har tatt til orde for egne miljømål innen materialgjenvinning og ombruk. Materialgjenvinning gir større miljøgevinst, mer verdiskapning og flere arbeidsplasser enn energiutnyttelse og sluttbehandling og dette bør også synliggjøres i de nasjonale miljømålene. Statsbudsjettet for 2014 viderefører at det nasjonale miljømålet for gjenvinning omfatter både materialgjenvinning og energiutnyttelse. Målet er at om lag 80 prosent av alt avfall til kjent håndtering skal gå til enten materialgjenvinning eller energiutnyttelse. I dag går ca. 87 prosent av avfallet til gjenvinning. Norsk Industri vil se på mulighetene for å etablere bransjeprosjekter som kan bidra til forebygging av avfall, økt ressursutnyttelse av avfall og bedre kontroll og håndtering av farlig avfall.
Miljøteknologiprogrammet
for 2011-2013 avvikles i forslaget til statsbudsjett for 2014. Norsk Industri finner det skuffende at regjeringen trapper ned sin satsing på miljøteknologi. Nærings- og handelsdepartementets budsjett til miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge foreslås til 141,4 millioner. Det er en nedgang fra 2013 med 117 millioner hvilket er tilsvarende det årlige beløpet som Innovasjon Norge fikk til den treårige Miljøteknologistrategien 2011-2013. Ordningen har særlig vært rettet inn mot pilot- og demonstrasjonsanlegg og kan gi støtte til store prosjekter i store bedrifter. Da miljøteknologistrategien ble iverksatt i 2011 var signalet fra industrien at en tidsmessig ramme på tre år er for kort. Beslutninger i industribedrifter om igangsetting av forskningsprosjekter kan være avhengig av at man har sikkerhet for at det finnes programmer for pilotering og demonstrasjonsanlegg som kan løfte prosjektene videre dersom forskningsprosjektene viser lovende resultater. Mange store utviklingsprosjekter fikk tilsagn om tilskudd i 2012. Tre sektorer utmerket seg med stor aktivitet innen miljøteknologi: Fornybar energi, prosessindustri og havbruk/marin sektor. Ordningen har vært nyttig for flere av Norsk Industris medlemsbedrifter og organisasjonen uttrykker skuffelse over at den avgåtte regjeringen dermed har trappet ned sin satsing på miljøteknologi.
For å hindre karbonlekkasje
er det til den nye CO2-kompensasjonsordningen for industri bevilget 243 millioner. Formålet er å hindre karbonlekkasje fra industrien i Europa til land med mindre stram klimapolitikk. Ellers har statsbudsjettet forslag om både videre satsning på teknologi og CO2-håndtering samt å tilføre Statnett SF 3,25 milliarder kroner i egenkapital for å bedre selskapets rating. På den måten sikres gode låneordninger til de meget store investeringene som skal gjøres i kraftnettet det nærmeste ti-året, angitt til i størrelsesorden 50-70 milliarder kroner. Videre har Stoltenberg-regjeringen i statsbudsjettet foreslått at utbyttet fra Statnett settes til null for regnskapsåret 2013 og til 25 prosent av utbyttegrunnlaget for regnskapsårene 2014-2016.
Den norske eksportindustrien
har i høst nytt godt av en krone som har falt i verdi mot såvel dollar som euro. Det betyr svært mye for konkurransekraften at kronen faller. Norges høye kostnadsnivå er fortsatt en stor utfordring, både i privat og offentlig sektor. Finansdepartementet sier selv at budsjettforslaget for 2014 “anslås til å virke om lag nøytralt på produksjon og sysselsetting”. Det til tross for at Regjeringen bruker mer oljepenger enn noensinne, hele 135 milliarder kroner. Så gjenstår å se hvor mye den nye Regjeringen rekker og ønsker å gjøre av endringer. Svaret får vi i begynnelsen av november. Det vises foreøvrig til Norsk Industris hjemmeside,
www.norskindustri.no
for ytterligere kommentarer og synspunkter på Statsbudsjettet for 2014.
