Plastgjenvinning: Tyskland fortsatt først

| Av Asle Isaksen | Tips redaksjonen om en historie

Mens Norge og en del andre land sitter høflig og venter på EUs pakke for en sirkulær økonomi, bestemmer Tyskland seg for nye gjenvinningsmål for emballasje. For salgsemballasje i plast, øker tyskerne målet for mekanisk materialgjenvinning fra 36 til 58,5 prosent i 2019 og til 63 prosent i 2022.


Etter mange års prosess, gjenstår nå bare en godkjennelse av Bundesrat 12. mai.
Tyskland tok ledelsen på dette feltet allerede tidlig på 90 tallet, nå rykker de fra igjen. Kanskje blir det nå lettere for EU å dilte etter Tyskland!

Tyskland har brukt lang tid på denne saken. To ting har vært og er spesielt politisk vanskelig, det gjelder ansvarsfordelingen mellom private aktører og kommunene. I Tyskland, som i Sverige, har man såkalte Duale systemer der næringslivet har ansvaret for emballasjen helt fra kjøkkenbenken.

I diskusjonen om å utvide ansvaret til å gjelde mer enn bare emballasje, har imidlertid kommunene satt en stopper for videre innskrenkninger i deres monopolrolle mht innsamling. Derfor utvides ikke lovgivningen til annen plast fra husholdningene.

Den andre utfordringen gjelder regulering av konkurransen mellom ulike retursystemer. Siden 2000 har man hatt om lag 10 konkurrerende systemer i Tyskland. Denne konkurransen er ikke lett å regulere og det har nærmest hersket kaos i Tyskland i hele perioden. På tross av stadig nye reguleringer.
Nå innføres, nok engang, nye detaljerte forskrifter for hvordan dette kan regles gjennom clearing og et såkalt «Zentrale Stelle», eid av næringslivet. Det for å få orden i sysakene. Om man nå lykkes bedre gjenstår å se.

Systemene i Tyskland kjennetegnes med en høy andel gratispassasjerer, lite transparens og mye juks med rapporteringene. Likevel, innsamlingssystemet med en gul sekk/dunk ligger fast: alle skal fortsatt putte sin plast, metallbokser og drikkekartonger i denne sekken. Så hentes sekkene for sortering og gjenvinning i henhold til markedsandel fra de konkurrerende systemene.

Tyskerne har satt seg høye mål for plasten, uansett. Dette gjelder bare for den vanskelige plasten, nemlig salgsemballasjen. Den fine transportfolien inngår ikke i målene. Og målet omfatter for øvrig kun mekanisk materialgjenvinning, ikke kjemisk gjenvinning. Sistnevnte var veldig i vinden på 1990-tallet, nå er det liten generell interesse for dette, i hvert fall for blandet plastavfall.

De nye bestemmelsene i Tyskland , vedtatt bare noen måneder før EU kommer på banen, virker kanskje litt underlig på oss høflige nordmenn. Men, her må vi huske på at tysk lovgivning, også på dette område, følger sine egne, lange og kompliserte prosesser. At vedtaket kommer akkurat nå, er kanskje tilfeldig.
Nesten helt tilfeldig, det er jo valgår og pinlig for fru Merkel at hun har brukt så lang tid på dette!

På samme måte kjører andre land sine prosesser. Og slik går livet videre i EU, ikke helt harmonisert som vi skulle tro. Heldigvis, kanskje? Uansett, ambisjonene er høye for mekanisk gjenvinning av plast i alle land i Europa.
Om EU-målet for mekanisk materialgjenvinning av plastemballasje for 2025 ender på 50, 55 eller 60 prosent gjenstår å se. Om disse målene bidrar til å redusere marin forsøpling og mikroplastproblemet er også et godt spørsmål.
Uansett, alt om plast inngår jo i diskusjonene i EU, og er en stor sak.
( Kommentarer og funderinger gitt av Peter Sundt, Mepex Consult AS )


Hold deg oppdatert med PlastForum NO
Er du abonnent? Become a subscriber

Med et abonnement får du ubegrenset adgang til nettavisen. Read the newspaper online


Skriv kommentar
Forsiden akkurat nå

Ekornes er tatt av børs – minoritesaksjonærene tvangsutløses

Kjempebehov for fagarbeidere

Allerede 80 % fullt på Nor-Shipping

Imponerende investeringer hos Bergen Plastics

Bygger demobil med gjenvunnet husholdningsplast

Nexeo og Distrupol under samme paraply

Nyhetsbrev

Piratkopier kan gi store skader

De kan forårsake ødelagte maskiner som fører til produksjonsstans og dermed tap av penger. I verste fall kan de til og med føre til personskader. Det handler om falske produkter til for eksempel reservedeler til maskiner eller kulelagre. Problemet er kjent også i plastindustrien.

Online Newspaper Archive

Fjerner plast fra sixpacken

Selges ikke Braskem likevel?

Vil bygge vindkraft-anlegg i USA

Havbruksdagen åpnes av fiskeriministeren

Elektriske fly like om hjørnet?

RPC-konsernet vurderes solgt!

Økt anvendelse av elektrisitet - fører til redusert behov for energi

Økt anvendelse av elektrisitet og dermed mer effektiv utnyttelse av energi, vil bidra til at verdens energibehov kommer til å falle fra midten av 2030 tallet til tross for at stadig flere får tilgang til energi.

- Norge langt bak på bruk av roboter

Norge har med sine mange små og mellomstore virksomheter enda til gode å forstå hvor stor forskjell en liten robot kan gjøre, selv i en mindre produksjon. Derfor har Universal robots, den danske frontløper for samarbeidende roboter, ansatt Julius Skulstad.

Klimamålene blir ikke oppfylt

Over 3 000 bedrifter søkte SkatteFUNN

Ukens vits: Den uheldige trailersjåføren

Konferanse om fremtidens sirkulære emballasje

Avery Dennison inngår miljøsamarbeid med Plasticity

«Future of The Fjords» ble Årets skip

Passasjerskipet «Future of The Fjords,» bygget av Brødr. Aa for rederiet The Fjords, er kåret til Ship of the Year. Prisen ble delt ut i Hamburg av ambassadør Petter Ølberg under SMMs første dag.

Lanserer tekstilfasade

Norsk-tysk strømkabel kommer på plass

Brimer og ServiTech slår seg sammen

Velox er kjøpt av IMCD

Ukens vits: Den filosofiske fiskerkona

Med nytt navn skal polymer-spesialist åpne flere markeder

Vurderer vindpark på Snorre og Gullfaks

ABB er med på «å forandre verden»

Bygger kompetansesenter for biokompositter

Ny storhandel kan være på gang…

Ukens vits: Gøy med muskler

Milliongave til frivillig innsats mot plastforsøpling

Bedrifter: Få råd og veiledning til innovasjonsprosjekter

Nordmenn frykter ikke robotene

Nytt biogranulat for sprøytestøping

Se alle Bedriftenes egne nyheter

Send til en kollega

0.171