Møte om kjemikalier i plast: Rapport møtte kritikk fra Norner

Norner mener rapporten blander kjemikalier som brukes i plastproduksjon med stoffer som har havnet i plasten fra andre kilder. 

Uenigheten kom tydelig fram under et møte i Oslo sist uke om farlige kjemikalier i plast. Arrangør var NCMT, Bellona og NILU.

PlastChem-rapport

Kjemikalieinnholdet i plast er i ferd med å bli et stadig viktigere spørsmål både for plastindustrien og myndighetene. Det gjelder ikke bare hvilke stoffer som kan brukes i nye produkter, men også hvilke kjemikalier som kan følge materialene videre når plasten skal gjenvinnes og inngå i en sirkulær økonomi.

Dette var også et sentralt tema da forskere, industri og andre aktører møttes for å diskutere kjemikalier i plast.

Et viktig faglig bakteppe for diskusjonen var PlastChem-prosjektets omfattende kartlegging av kjemikalier knyttet til plast. Rapporten "State of the science on plastic chemicals – Identifying and addressing chemicals and polymers of concern" fra 2024 er utarbeidet av et internasjonalt forskerteam, med blant andre forskere fra NTNU og NGI.

En av de som har bidratt til rapporten er seniorforsker Raoul Wolf ved Norges Geotekniske Institutt (NGI). Han presenterte rapporten på møtet.

Rapportens utgangspunkt er at den kjemiske siden av plastforurensningen må få større oppmerksomhet. PlastChem definerer plastkjemikalier bredt og inkluderer blant annet tilsetningsstoffer, prosesshjelpemidler og urenheter. Databasen som følger prosjektet, omfatter mer enn 16.000 kjemikalier – betydelig flere enn de rundt 13.000 stoffene som tidligere var identifisert i blant annet UNEPs arbeid.

Minst 4.200 stoffer vekker bekymring

Et av de mest sentrale funnene er at minst 4.200 av stoffene – rundt 26 prosent av kjemikaliene i databasen – klassifiseres som kjemikalier som gir grunn til bekymring på grunn av egenskaper som kan innebære fare for mennesker eller miljø.

Les også Torsdag møtes industri og forskere om kjemikalier i plast

- Vi fant samtidig at mer enn 400 slike kjemikalier kan forekomme i hver av de viktigste plasttypene, også i materialer som brukes til matemballasje, sa Wolf på møtet.

PlastChem viser dessuten til undersøkelser hvor alle plastmaterialene som ble testet, avga farlige kjemikalier.

Rapporten peker også på et annet problem: Man vet fortsatt for lite om svært mange av kjemikaliene som forbindes med plast.

For en betydelig del av stoffene mangler det offentlig tilgjengelige opplysninger om blant annet bruksområde, funksjon og fareegenskaper. PlastChem argumenterer derfor for større åpenhet om den kjemiske sammensetningen av plastprodukter og en mer systematisk håndtering av problematiske stoffgrupper.

Forskerne mener dagens regulering i for stor grad tar for seg enkeltstoffer, mens det er behov for nye tilnærminger der grupper av kjemikalier kan identifiseres og reguleres ut fra fareegenskapene deres.

Også ukjente stoffer kan forekomme

Problemstillingen stopper heller ikke ved kjemikalier som bevisst tilsettes materialene.

Plast kan ifølge PlastChem inneholde og avgi stoffer som forurensninger, urenheter og nedbrytningsprodukter. Forskerne viser til at slike kjemiske blandinger kan undersøkes ved hjelp av biologiske tester, og at en rekke plastprodukter har vist høy toksisitet i slike analyser.

PlastChem mener derfor at kjemikaliespørsmålet må inngå som en sentral del av arbeidet med sikrere og mer sirkulær plast. Bedre tilgang til data og større transparens om hvilke stoffer som finnes i materialene trekkes fram som nødvendig dersom plast skal kunne sirkulere uten at problematiske kjemikalier samtidig følger materialstrømmene videre.

Les også Vil spare plastbedriftene for måneder med dobbeltarbeid

Norner utfordrer konklusjonene

Under torsdagens møte kritiserte direktør for bærekraft og samfunnsansvar Thor Kamfjord i Norner deler av PlastChem-rapporten. Kritikken bygger på en egen faglig gjennomgang Norner har gjort av rapporten og den tilhørende databasen. I Norners gjennomgang ble det kun vurdert et helt tilfeldig utvalg av kjemikalier i PlastChem-databasen og det ble funnet alvorlige feil knyttet til alle kjemikaliene som ble plukket ut.

Kamfjord understreket at PlastChem-arbeidet er omfattende, men mener rapporten må revideres dersom den skal danne et solid faglig grunnlag for politiske diskusjoner og beslutninger.

Norner er enige med forfatterne av PlastChem rapporten at kjemikalier som absorberes i plast under bruk av plastproduktet ikke er plastkjemikalier.

For mange stoffer

Et av hovedproblemene i PlastChem-databasen er at kjemikaliedatabasen inneholder et svært høyt antall av slike stoffer.

Stoffer som eksempelvis stammer fra plantevernmidler, mat, vaskemidler eller andre produkter som har vært i kontakt med emballasjen, og deretter migrerer inn i plasten, er ikke plastkjemikalier og må tas ut av PlastChem-databasen.

I PlastChem-rapporten hevdes det også at svært mange kjemikalier mangler informasjon om risiko og giftighet. I kjemikaliedatabasen er det også utallige feil knyttet til dette. I følge PlastChem, så er vann (H2O) et plastkjemikalie uten tilgjengelig informasjon om giftighet og risiko. I tillegg hevder PlastChem at vann er et plastkjemikalie med en rekke funksjoner som antioksidant, antistatmiddel, katalysator, flammehemmer, fargestoff, smøremiddel, etc. Et annet eksempel er oksygen (O2) som Plastchem mener det ikke er tilgjengelig informasjon om risiko og giftighet.

Les også Kjemikalier i plast skaper strid: Nå møtes industrien og myndighetene til debatt

Andre åpenbare feil er knyttet til klassifisering av kjemikalier av hensyn til risiko og giftighet. I følge PlastChem er nitrogen et plastkjemikalie som er kreftfremkallende, mutagent og skader reproduksjonsevnen. Sett i lys av at vi puster ca. 78% nitrogengass er det godt at dette ikke stemmer.

Ny rapport underbygger Norners kritikk

En mer omfattende gjennomgang av PlastChem-databasen ble nylig publisert i tidsskriftet Environmental Science & Technology i september 2026.

Denne vitenskapelige artikkelen underbygger Norners anbefalinger og kommentarer knyttet til PlastChem-rapporten, og identifiserer flere tusen kjemikalier som ikke er plastkjemikalier og et høyt antall duplikater der samme kjemikalie er listet flere ganger i databasen. På tilsvarende måte som Norner så konkluderes det med at PlastChem-databasen må gjennom en omfattende revisjon for at kjemikaliedatabasen skal være relevant og representere virkeligheten.

En sentral kritikk som Norner løfter frem, er at kjemikaliedatabasen åpenbart mangler en skikkelig kvalitetskontroll og ikke har vært vurdert av plastspesifikk kompetanse. Dette var også et råd som PlastChem-prosjektet fikk av sin eksterne ekspertgruppe, men som de valgte å ikke følge. PlastChem-prosjektets begrunnelse om at kompetansemiljøer som kan gjøre en vurdering om et kjemikalie er et plastkjemikalie, er bundet av konfidensialitetsavtaler og dermed ikke kan bidra til å gjøre en slik vurdering medfører ikke riktighet.

– Bare en brøkdel brukes i produksjonen

- Vi mener derfor at tallet på mer enn 16.000 kjemikalier gir et misvisende bilde av hvor mange kjemiske stoffer som faktisk brukes til å produsere plast, sa Kamfjord på møtet.

Les også Plast og kjemikalier: Samler industri, forskere og myndigheter i Oslo

Ifølge selskapets gjennomgang er antallet kjemikalier som faktisk brukes ved produksjon av plast og plastprodukter globalt, bare en brøkdel av stoffene som er tatt med i databasen. Norner hevder dessuten at stoffene som brukes er kjente, og at de fleste er regulert.

Norner peker blant annet på migrasjonsstudier som en mulig forklaring på forskjellen. Når plastemballasje analyseres, kan laboratoriene finne langt flere stoffer enn dem som opprinnelig ble brukt til å produsere emballasjen. Kjemikalier fra produktet som har vært pakket inn, kan ha vandret inn i plasten og senere bli registrert når materialet analyseres.

Når tusenvis av slike kjemikalier er oppgitt i PlastChem-databasen, samtidig som forfatterne selv slår fast at slike kjemikalier ikke er plastkjemikalier, bidrar PlastChem-rapporten til å villede både myndigheter, media og forbrukere.

Reagerer på nivåene for tilsetningsstoffer

Norner retter også konkret kritikk mot hvordan mengden av enkelte tilsetningsstoffer beskrives.

I sin gjennomgang viser Norner til at PlastChem omtaler nivåer på opptil 3 prosent antioksidanter i PE og PP, opptil 10 prosent UV-stabilisatorer og opptil 70 prosent ftalater i PVC.

Ifølge Norner representerer slike tall ekstreme nivåer og ikke normal industriell bruk. Selskapet oppgir at antioksidanter normalt ligger under 0,3 prosent, mens UV-stabilisatorer typisk ligger rundt 0,5 prosent i stive plastprodukter og kan komme opp mot 2,5 prosent i enkelte landbruksfilmer. Myk PVC inneholder ifølge Norner typisk mellom 10 og 40 prosent ftalater.

Les også Norner: Gjenvinning og forskning blir nøkkelen til framtidens plastindustri

Trekker fram limonen og plantevernmiddel

Norner går også ned på enkeltstoffnivå for å underbygge kritikken.

Ett eksempel er limonen, et stoff som blant annet finnes i skall fra sitrusfrukter og brukes som duftstoff. Stoffet finnes i PlastChem-databasen og er registrert som påvist eller frigitt fra flere plasttyper.

Norner anfører at limonen ikke brukes som prosesshjelpemiddel eller tilsetningsstoff ved produksjon av ny plast. Dersom stoffet påvises i plast, kan det derfor ha kommet fra innholdet plasten har vært i kontakt med eller i enkelte tilfeller være knyttet til lukt ved plastgjenvinning.

Et annet eksempel er linuron. Stoffet er et herbicid og står i PlastChem-databasen som et farlig stoff som er påvist frigitt fra PET. Norner påpeker at linuron ikke brukes som tilsetningsstoff eller i prosesseringen av plast, og mener derfor at stoffet ikke bør klassifiseres som et plastkjemikalie. Norners_response_to_PlastChem_R…

Også bisfenol A trekkes fram. Norner anerkjenner at BPA brukes ved produksjon av blant annet polykarbonat og epoksyharpikser, men bestrider flere av funksjonene og polymerkoblingene som stoffet er gitt i PlastChem-databasen. BPA blir ikke benyttet som skummingsmiddel, fyllstoff og mykner, etc, som er noen av funksjonene PlastChem tillegger dette kjemikalet.

Enige om at eksponering finnes

Kritikken betyr samtidig ikke at Norner avviser problemstillingen rundt farlige kjemikalier i plast.

I sin rapport trekker Norner selv fram DEHP i myke PVC-blodposer som et eksempel på reell menneskelig eksponering for et problematisk plasttilsetningsstoff. DEHP er klassifisert som reproduksjonsskadelig og hormonforstyrrende og står på EUs kandidatliste over stoffer som gir svært stor grunn til bekymring.

Samtidig viser eksemplet hvor kompliserte avveiningene kan være. Norner peker på at DEHP bidrar til egenskaper som gir blodet lang lagringstid og dermed redder liv, og at medisinsk utstyr derfor har hatt særskilte unntak fra krav om substitusjon.

Etterlyser mer polymerkompetanse

En annen sentral innvending fra Norner er at PlastChem-prosjektet etter selskapets syn i for liten grad har trukket inn fagkompetanse fra polymer- og plastindustrien.

Norner viser til at PlastChem-teamet har kompetanse innen blant annet biologi, toksikologi, miljøvitenskap og akvatisk vitenskap, men mener arbeidet ville vært styrket dersom polymer- og plastvitenskap hadde fått en tydeligere plass. Norner anbefaler også at funnene kontrolleres nærmere mot industrien, blant annet for å avklare om kjemikalier som finnes i litteraturen fortsatt er i bruk eller er historiske forbindelser.

I konklusjonen fastholder Norner at PlastChem er en omfattende rapport, men mener det er «svært diskutabelt» å omtale samtlige av de mer enn 16.000 stoffene i databasen som plastkjemikalier.

Behov for tverrfaglig kompetanse

Dermed illustrerte også torsdagens diskusjon at kompletterende og tverrfaglig kompetanse er viktig.

Det er bred oppmerksomhet rundt behovet for å redusere risikoen fra problematiske kjemikalier i plast, og det er viktig med sterke reguleringer som håndheves.

Likevel må vurderinger knyttet til trygg bruk av plast være basert på riktig identifisering, korrekt klassifisering og realistisk eksponering.