Mepex: – Økonomien er plastgjenvinningens største utfordring

Etter 21 år som daglig leder i Mepex går Frode Syversen han snart over i rollen som rådgiver og fagspesialist i selskapet. På spørsmål om hva som er den største utfordringen i plastbransjen i dag, peker han på økonomien i resirkuleringsleddet.

–Det er ikke lønnsomhet i å utvikle gode verdikjeder for brukt plast. Det finnes teknologi for å sikre kvalitetsmessig god resirkulering, men det gir lav lønnsomhet innenfor dagens rammevilkår. Derfor er vanskelig å få resirkulert plast til å bli foretrukket framfor ny plast, sier han.

Ifølge Syversen er det nettopp dette som ligger bak mange av utfordringene gjenvinningsbransjen opplever.

Les også Svenske Polykemi og Rondo Plast dobler kapasiteten i plastgjenvinning

Mener man snakker for lite om årsakene

Syversen mener debatten ofte handler om barrierer og utfordringer, men i mindre grad om de underliggende årsakene til at sirkulære verdikjeder i liten grad fungerer for plast.

– Jeg synes man snakker mye om rett kvalitet og volum. Samtidig har flere resirkuleringsbedrifter måttet legge ned. Jeg synes vi går litt for lite inn i kjernen av problemet, sier han.

Han mener de økonomiske rammebetingelsene får for liten oppmerksomhet.

– For plastbransjen er det kanskje ikke så populært å snakke om avgifter og slike virkemidler, men det er vanskelig å komme utenom de økonomiske forholdene, sier han.

Les også Syklo velger Prevas som EIC-partner for nytt plastgjenvinningsanlegg

Han viser til at EU som har en form av plastavgift knyttet til landenes resultater på resirkuleringsområdet.

– Det er noe på gang, men det skjer indirekte og berører ikke beslutningstakere i næringslivet. Det virker ikke som det har fått den effekten man ønsker ennå, sier han.

Ser håp i nye EU-krav

Samtidig ser Syversen flere utviklingstrekk som gir grunn til optimisme. Han trekker særlig fram krav til bruk av resirkulert råvare i nye produkter.

– Krav om innblanding av resirkulert råvare i nye produkter vil være en viktig driver for å øke etterspørselen etter resirkulert plast, sier han.

Han viser blant annet til PPWR for emballasje og andre kommende EU-krav som kan bidra til å styrke markedet for resirkulerte råvarer, som eksempelvis nye biler. Når han ser fem år fram i tid, mener han det blir avgjørende å kombinere ambisiøse mål med virkemidler som gjør det mulig å nå dem.

Les også Norges første nasjonale finsorteringsanlegg for plastemballasje har fått navnet Områ

– EU legger svært ambisiøse krav på aktørene i verdikjeden. Samtidig må vi få de økonomiske rammebetingelsene på plass. Det blir også viktig å etablere bedre systemer for å produsere plast som lar seg gjenvinne, sortere ut mer brukt plast og få mer resirkulert plast inn i nye produkter, sier Syversen.