Onsdag presenterte Miljødirektoratet sitt forslag til forskrift om utvidet produsentansvar for plastbasert utstyr brukt i fiskeri, oppdrett og fritidsfiske. Ikrafttredelse er ventet straks Klima- og miljødepartementet formelt fastsetter forskriften. Direktoratet anbefaler full innsamlings- og kostnadsplikt fra 1. juli 2027.
Næringen omtaler forslaget som et stort steg – men også som en ordning som må finjusteres før den settes ut i livet, ifølge en pressemeldig fra Profa.
Forslaget betyr at produsentene får ansvar for:
- separat innsamling av kassert utstyr
- behandling med prioritet på ombruk og materialgjenvinning
- å dekke kostnader knyttet til innsamling, transport og behandling
- informasjons- og holdningsskapende arbeid som skal hindre forsøpling
Ordningen skal organiseres gjennom ett eller flere godkjente produsentansvarsselskaper (PRO). Profa, eid av Nofir, har allerede varslet at de vil søke om godkjenning.
– Dette er et stort og viktig steg for både miljøet og næringen. Forslaget er ikke perfekt, men mye er bra, og ikke minst så er mye av dette arbeidet allerede godt i gang, sier prosjektleder i Profa, Martina Olsen.
Nofir: – Miljøfokuset er tydelig
Nofir, som siden 2008 har samlet inn og gjenvunnet majoriteten av kassert oppdrettsredskap i Norge, stiller seg positive til forslaget.
– Det er et tydelig miljøfokus i forslaget, og det er bra, sier daglig leder Øistein Aleksandersen.
Olsen framhever at de er særlig fornøyde med at direktoratet foreslår mål om materialgjenvinning, og tydelige forventninger om at aktørene skal velge løsningene som gir størst miljøgevinst – ikke nødvendigvis de billigste.
Gratispassasjerer og kostnadsskjevheter
Samtidig peker Profa på flere kjente utfordringer fra Sverige og Danmark – utfordringer som kan treffe også Norge dersom ordningen ikke detaljutformes riktig:
- Gratispassasjerer: Naboland har erfart at utstyr produsert eller satt på markedet i ett land kan havne i produsentansvarssystemet i et annet.
- Skjev kostnadsfordeling: I Sverige viser erfaringer at små mengder fritidsfiskeutstyr kan gi uforholdsmessig store kostnader.
– Det er viktig å oppnå et rettferdig system mellom produsentene, og også mellom landegrensene, sier Olsen.
Hun oppfordrer produsenter til å knytte seg til et PRO allerede før forskriften formelt vedtas.
Bakgrunn: Sirkularitet kan bli avgjørende for framtiden
Den foreslåtte forskriften kommer samtidig som en rekke aktører i næringen jobber aktivt for å gjøre fiskeriredskap lettere å gjenvinne. En tidligere pressemelding fra Nofir (20. november 2025) viser hvordan bransjen allerede har tatt store steg.
– Dette kan bli et taktskifte
Wenche Vigrestad Hadland, kvalitets- og prosjektleder i Egersund Trål AS, mener utviklingsarbeidet i næringen kan bli avgjørende:
– Hvis vi lykkes, kan dette bety et taktskifte for fiskeriene – og for flere andre næringer.
Hun viser til at norske fiskerier historisk har vært preget av innovasjon og smarte løsninger – der plastens egenskaper har vært sentrale: tilpasningsdyktighet, styrke og lang levetid.
I dag jobber bransjen stadig mer bevisst med materialvalg og design.
– Et stort skifte kom med overgangen til renere fraksjoner av nylon. Vi blander færre materialer, og redskapene blir enklere å gjenvinne, sier Vigrestad.
Prosjekter som peker framover
Egersund Trål har flere prosjekter støttet av Handelens Miljøfond, blant annet:
- utvikling av nedbrytbare krabbe- og hummerteiner for proffmarkedet
- forbedret økodesign av pelagiske tråler som skal kunne bli til nye produkter
- tidligere: miljøtau til tråler og miljøteiner for forbrukermarkedet
En trål brukt i norske fiskerier kan i fremtiden bli til alt fra mobildeksler til moteklær – blant annet i samarbeid med Nofir.
Nofir: – En sirkulær framtid er mulig
Nofir-sjef Øistein Aleksandersen peker på tre hovedmål i samarbeidsprosjektene:
- mer trål skal gjenbrukes eller gjenvinnes
- redskap skal være enklere å demontere
- nye tråler skal gi økt sirkularitet
Ifølge ham er potensialet stort:
– Da vi startet i 2008, virket mye av det som er selvfølgeligheter i dag helt urealistisk. Nå brukes gjenvunnet norsk fiskeri- og oppdrettsutstyr av kjente merker over hele verden. Det gir oss troen på at en sirkulær framtid for fiskeriredskap er mulig.
Aleksandersen understreker også at restverdien i mye kassert redskap er høy – særlig i redskap produsert av ren nylon.
Et system i endring – og en bransje som allerede jobber i forkant
Miljødirektoratets anbefaling legger grunnlaget for et nasjonalt system som både kan redusere plastforsøpling og styrke ressurseffektiviteten i blå næringer. Samtidig viser bransjens egne prosjekter – som initiativene i Nofir og Egersund Trål – at mye av jobben for økt sirkularitet allerede er i gang.
Hvordan forskriften til slutt vil utformes, og hvordan produsentansvarsselskapene vil operere, blir avgjort av Klima- og miljødepartementet.
BREAKING