Av Hanne Digre, Chief Sustainability Officer, ScaleAQ og Thor Kamfjord, Director Sustainability and Social Responsibility, Norner AS. Begge er involvert i prosjektet SirkAQ som omtales.
230.000 tonn. Til en hver tid! Norsk havbruksnæringen bruker årlig store mengder plast som er avgjørende for drift og trygg produksjon av fisk. For lite av denne plasten resirkuleres i dag. Noe havner på avveie, graves ned og blir brent.
Må bli lovpålagt å bruke resirkulert plast
Norske myndighetene adresserer dette med et lite ambisiøst og kostnadsdrivende regelverk for utvidet produsentansvar. Det er ingen forpliktende mål. Skal vi løse problemet, må det bli lovpålagt å bruke resirkulert plast.
Den største hindringen for endring er at det er billigere å bruke ny plast enn resirkulert. Markedet for resirkulerte materialer er lite utviklet. Tekniske krav og nasjonale standarder gjør overgangen og krevende, og omfattende rapporteringskrav forsinker faktiske tiltak. Vi trenger tydelige lovkrav om bruk av resirkulerte materialer – ikke flere skjemaer.
Det regulatoriske systemet er først og fremst innrettet mot emballasje- og importplast. Her i landet har vi derimot en næring der vi har full kontroll over utstyr, drift og avfall. I all hovedsak benytter næringen samme plast som benyttes i vannrør. Få er klar over at dette er svært godt egnet for resirkulering.
EUs krav
I fjor kom kravet fra EU om et produsentansvar for plastutstyr i fiskeri og havbruk. Til tross for et omfattende og krevende ansvar, en løser ikke problemet. Skal en ta inn over seg alvoret om å bruke mindre av jordens ressurser, må vi øke gjenbruk og resirkulering. Myndighetene sier det og selv, f.eks rapporten Ikke rett frem (2024). Her pekes det på behovet for mer gjenbruk, reparasjon og materialgjenvinning. Men tiltakene som presenteres handler dessverre mest om importert emballasjeplast, et område der Norge har liten mulighet til å drive fram systemendringer. Resultatet av regulering og regelverk er at vi havner på etterskudd i stedet for å lede an.
Vi vet at løsningene finnes. Forsknings- og innovasjonsprosjektet SirkAQ har allerede vist hvordan tau, nøter og konstruksjoner kan samles inn, gjenvinnes og brukes i nye oppdrettsanlegg. Vi har allerede nå produsert den første resirkulere plastrøret, fra brukte merder. Vi har og testet det hele hos Sintef: Materiale kan holde like høy kvalitet som nyprodusert, utslipp kan kuttes, og levetiden på konstruksjoner kan forlenges med inntil 20 år gjennom reparasjon og ombruk. Vi snakker om et ekte sirkulært kretsløp.
Tau som resirkuleres
Hvordan gjør vi det? Tau samles allerede inn, de gjenbrukes eller resirkuleres. Oceanize på Rørvik har laget egen produksjonslinje der mekanisk tau resirkuleres. HDPE nøter er samlet inn, også de mekanisk resirkulert. Her ser vi på hvordan dette materialet kan brukes som nytt material, i f.eks nye nøter. All kvalitetstesting av det resirkulerte materiale foregår hos Norner.
Vi lager lite plast i Norge, så vi må gjenbruke og resirkulere den vi har. Det gir oss et særskilt ansvar – og en unik mulighet. Hvis nytt oppdrettsutstyr får påbud om innhold av resirkulert plast, kan vi halvere plastforbruket på kort tid. Vi har teknologien, erfaringen og samarbeidsmodellene som trengs – vi mangler bare kravene.
Plastproblemet løses ikke med rapporter
Plastproblemet løses ikke med rapporter. Det løses når vi lovfester krav til resirkulering – og viser at Norge har mot til å lede. Dette er ikke bare et miljøtiltak, men en strategisk investering i fremtidig verdiskaping – og i å posisjonere Norge som et foregangsland for sirkulær økonomi. Havbruksnæringen har muligheten. Har politikerne mot til å gripe den?
BREAKING