Resirkulering: Bellonas Erlend Erstad har laget en rapport for å vise hvilken metode som er best for å resirkulere plast. Den ble presentert på Arendalsuka. Foto: Morten Dahl

Eivind Erstad fra Bellona har levert rapporten «Avkarbonisering av olast», og sett på fem ulike måter å gjøre plastproduksjonen mer bærekraftig på med fokus på resirkulering.

Komplekst

Det som er vesentlig å tenke på i denne sammenhengen er at plastproduksjon består av flere ulike måter, og inneholder flere forskjellige kjemikalier som påvirker omgivelsene.

Erstad mener at såkalt mekanisk resirkulering vil være den beste måten å resirkulere plasten på i framtiden, men den har sin utfordring for man mister nesten halvparten av plastmaterialet i resirkuleringsprosessen. Videre blir kvaliteten på plasten dårligere. Men, som han framhevet under seminaret under Arendalsuka, så er det den mest effektive metoden å gjenvinne plast på.

-S å dette arbeidet må intensiveres, sa han.

Ulike metoder

På en god «andreplass» kommer såkalt kjemisk resirkulering, men også her er det om lag bare halvparten av plasten som kan resirkuleres. Men plasten opprettholder god kvalitet.

Biobasert eller plantebasert plastresirkulering krever svært mye energi og mye etanol, og havner på bronseplass i Erstads rapport. Den siste nye måten å resirkulere plast på er karbonfangst og karbonbruk. Også dette vil være en resirkuleringsmåte som krever enormt mye energi.

I rapporten stilte han seg spørsmålene: Kan vi ikke bare resirkulere plasten a? Og hva er løsningen på framtidens plastproduksjon. Svaret på det første spørsmålet er nei, fordi plastproduksjonen er så kompleks. På det andre spørsmålet fant han nok mer problemer enn løsninger, skal vi tro ham selv.

Strategi-og innovasjonsansvarlig Eirik Oland i Handelens Miljøfond sa på seminaret at plrastproduksjonen er mye mer kompleks enn det vi tror, og at det er behov for mye mer forskning i framtiden.

Jomfruelig plast er fortsatt billig

-Jomfruelig plast er fortsatt billig, og for å øke andelen resirkulert plast er det behov for å øke innsatsen på den alternative plastproduksjonen. Og det som er helt sikkert, er at det vil koste å satse på resirkulert plast, og den kostnaden må vi som samfunn ta før eller siden, la han til.

Bærekraftsansvarlig Thor Kamfjord hos Norner mener at det jobbes intenst med å få ned energiforbruketi plastproduksjonen.

- En kostnad vi må ta

Også han mente at når myndighetskravene kommer, så vil plastproduksjonen også endre seg.

-Men bærekraft koster, og det er noe vi må vi ta innover oss, la han avslutningsvis til.