Et hav av håp: Seiler langs norskekysten for å rydde plast

Hvert år havner mellom 19 og 23 millioner tonn plast i verdenshavene, ifølge FN. Dette truer livet i havet og de økosystemene vi alle er avhengige av. Men langs den norske kysten finnes faktisk et hav av håp – i form av frivillige, seilere og seilbåter som gjør en konkret innsats for å plukke plast og rydde opp; Den norske organisasjonen In The Same Boat (ITSB). Det skriver Verdens Beste Nyheter i en artikkel.

Ungdommer fra hele verden søker til frivilligarbeidet hos ITSB, og håndplukkes for minimum tre måneder på tøffe oppgaver som å grave i tang og tare, klatre i berg og samle plast i ofte øde naturområder langs kysten.

Les også Produsentansvar formelt vedtatt – betydningsfullt for de blå næringene

Søppel langs kysten – et gjenkjennelig mønster

Alt plastavfall og ryddeaktivitet registreres i den offentlige databasen Rent Hav, som gir verdifull oversikt for forskning og oppfølging. Data viser at enkelte steder langs kysten årlig fylles opp med søppel igjen og igjen.

Distribusjonen av søppel langs kysten varierer også:

I sør dominerer plast fra privat forbruk – som emballasje og småplast. En fersk analyse fra Mepex AS viser også at hele 77 % av søppelet stammer fra norske kilder, til tross for at noe søppel kommer med havstrømmer fra Atlanteren.

Et globalt problem

FN har slått alarm: uten kraftige tiltak kan mengden plast i havene tredobles innen 2040. FNs bærekraftsmål 14, «Liv under vann», adresserer nettopp behovet for å beskytte våre marine økosystemer og redusere forurensning.

Les også Refusjonsordningen for marint avfall deler ut 3 millioner kroner

Derfor er ITSBs arbeid et bevis på at viktige lokale tjenester utgjør en del av det globale svaret. Gjennom samarbeid mellom myndigheter, næringsliv og frivillige fungerer organisasjonen som en modell for tverrsektorielt engasjement. ITSB rydder ikke bare langs norskekysten, men også i Sverige, Island, Skottland, Danmark og Nederland – tilsammen rundt 10 % av verdens kystlinje. De har framtidsplaner om å ekspandere til Canada og Grønland.

– Hadde vi fått tatt imot alle søkerne som vil bli med hvert år, kunne vi nesten ryddet hele planeten, sier organisasjonens grunnlegger, Rolf-Ørjan Høgset.

Forsøpler betaler – et nødvendig prinsipp

Pådriveren Høgset understreker viktigheten av at de som forurenser også tar ansvar for opprydning. ITSB mottar støtte fra privatpersoner, fond som Handelens Miljøfond og næringer som fiskeoppdrett – nettopp de næringene som ofte bidrar til forsøplingen.

Les også 10 millioner kroner til å stanse plastlekkasjer fra fiskeri og havbruk

– Dette handler ikke om grønnvasking. De betaler oss fordi de vil ta ansvar for det de selv forsøpler. Prinsippet «forurenser betaler» må gjelde, sier Høgset.

Han peker på at det ikke er mulig å tjene penger på rydding, men gode ord uten økonomi hjelper ingen. Derfor etterlyser han mer politisk vilje og økonomisk støtte innenlands. Han påpeker også det paradoksale i at Norge investerer hundrevis av millioner i plasttiltak i utviklingsland, men knapt noe i egen kystnær plastutfordring. Ikke minst er fiskenæringen selv sårbar for plastforsøpling, da et rent hav er helt avgjørende for en bærekraftig ressursutnyttelse.

Les også Fra ungdomsaktivisme til konkrete løsninger: Slik bekjemper GAYO søppel- og plastkrisen i Afrika

Backer oppsummerer: – Dette er ikke løsningen alene, men en viktig del av den. Vi ser daglig at vi gjør forskjell, for eksempel når vi fjerner plast som ellers ville ha skadet dyr eller lekket giftstoffer ut i havet.

Konkrete handlinger skaper forandring

Mens plastutfordringen virker enorm, beviser ITSB at endring skapes gjennom små steg. Én øy, én sekk med plast – og én bølge av kollektiv innsats – kan utgjøre forskjellen. For plastproblemet er stort. Men håpet og kraften til mennesker som velger å gjøre en forskjell, er enda større.

Les hele artikkelen på Verdens Beste Nyheter.