Høye administrasjonskostnader og kritikk mot bruk av plastposeavgiften
Plastposeavgiften har de siste årene generert store inntekter, og midlene forvaltes av Handelens Miljøfond. Fondet har støttet en rekke prosjekter for å redusere plastforbruk og rydde opp i plastforsøpling, blant annet gjennom kampanjer og oppryddingsaksjoner. Det største prosjektet, «Rydd i tide», har alene mottatt over 540 millioner kroner siden oppstarten i 2020, og har samlet inn over 4.000 tonn plast langs norskekysten.
Administrasjonskostnadene for dette ene prosjektet var på hele 17 millioner kroner i fjor, ifølge en artikkel på MSN. Fondet forklarer at dette inkluderer planlegging, overvåking og moms, og at kostnadene vil reduseres fremover. Likevel møter pengebruken kritikk, blant annet fra miljøprofessor Michel Hoel, som mener plastposeavgiften er langt høyere enn miljøkostnaden ved plastposer i Norge. Han peker også på at plastposer ikke utgjør et stort miljøproblem her til lands, og at mikroplast fra andre kilder er mer utfordrende.
Det stilles også spørsmål ved at plastposepengene brukes til å rydde opp plast fra næringer som ikke selv bidrar til fondet, som fiske- og havbruksnæringen. Handelens Miljøfond forsvarer innsatsen og viser til at avgiften er et viktig virkemiddel for å redusere forbruket i tråd med EU-krav, og at oppryddingsarbeidet er omfattende på grunn av Norges lange kystlinje.
Debatten om plastposeavgiften handler dermed både om hvor effektivt midlene brukes, hvilke miljøeffekter tiltakene har, og hvordan ansvaret for plastforsøpling skal fordeles.