NFF og Handelens Miljøfond fortsetter kampen mot gummigranulat-lekkasjen fra norske fotballbaner
Nå kan klubber søke om støtte til miljøtiltak for inntil 350 000 kroner per kunstgressbane, ifølge en pressemelding fra Norges Fotballforbund.
Hvert år er det estimert at det forsvinner 1.500 tonn granulat fra norske kunstgressbaner. Gummigranulat på avveie er et stort miljøproblem, men også økonomisk utfordrende for mange fotballklubber.
Norges Fotballforbund og Handelens Miljøfond har tatt grep for å redusere problemet drastisk. I 2024 ble det delt ut 40 millioner kroner til miljøtiltak til klubber og anleggseiere for å hindre spredning av gummigranulat, og nå i 2025 skal 40 nye millioner deles ut.
– Alle som har vært på en kunstgressbane vet hvor enkelt de svarte kulene lurer seg inn i sko, klær, bager, og så videre. Det er lett å tenke at det ikke er snakk om så mye, men når man legger til grunn at det er nesten 350.000 aktive fotballspillere i Norge, og at flesteparten av disse trener og spiller kamper på kunstgressbaner, så forstår man at problemet fort blir stort, sier president i Norges Fotballforbund, Lise Klaveness.
Gummigranulat som spres fra landets over 2000 kunstgressbaner anslås altså å ligge på rundt 1.500 tonn, et volum som tilsvarer en ball på 15 diameter – eller en ball på størrelse med Monolitten i Frognerparken. Det anslås videre at det forsvinner mellom et halvt og ett tonn gummigranulat fra hver kunstgressbane hvor det ikke er etablert miljøtiltak i henhold til forskrift.
Nå relanserer Norges Fotballforbund, sammen med Handelens Miljøfond kampanjen Mer fotball, mindre plast, der målet er over tid er å kutte utslippet fra norske kunstgressbaner med inntil 95 prosent.
Av de 1500 tonnene som det anslås forsvinner fra norske baner hvert år, stammer omtrent tre fjerdedeler fra vinterdrift. Fysiske barrierer rundt banene er både det mest effektive og dyreste virkemiddelet, forteller leder i Handelens Miljøfond, Cecilie Lind.
– Med fysiske barrierer på alle kunstgressbaner i Norge vil vi kunne redusere opptil 95 prosent av lekkasjen fra kunstgressbaner. Problemet løses ikke over natten, men vi vet at denne støtten vil være et effektivt bidrag på veien mot målet. En forutsetning for å få støtte til fysiske barrierer er at anleggseier forplikter seg til å iverksette øvrige tiltak. I tillegg håper vi kampanjen fører til at klubber og baneeiere som ikke får støtte i denne omgang blir inspirert til å ta nødvendige miljøgrep, sier Lind.
I 2023 vedtok EU et salgs- og omsetningsforbud for gummigranulat med en overgangsperiode på åtte år. Det betyr at det ikke vil være mulig å kjøpe gummigranulat fra 15. oktober 2031. Fotballen har dermed kun seks år på å finne gode alternativer.
Norges Fotballforbund jobber aktivt med omstillingen og utfordringene knyttet til salgs- og omsetningsforbudet. Det betyr ikke at Norges Fotballforbund kan se bort ifra utfordringer knyttet til spredning av gummigranulat frem til forbudet trer i kraft.
Dette er et reelt problem på svært mange av landets kunstgressbaner akkurat nå. Vi verken kan eller vil lukke øynene for en miljøutfordring av denne dimisjonen. Det ønsker heller ikke klubbene. Med støtten fra Handelens Miljøfond gjør vi ikke det bare mulig å hindre spredning av gummigranulat, men også fremtidens bærekraftige innfyll som tåler møtet med alle fire årstider. Alt innfyll hører hjemme på banen, ikke i naturen.