23948sdkhjf

Debattinnlegg: Hvorfor bry seg om bærekraftspåstander og grønnvasking?

Forbrukernes økende miljøbevissthet har ført til en vekst i bruken av miljøpåstander og miljømerker, skriver Norsirk i et debattinnlegg.

Bedrifter fremhever ofte bærekraft for å tiltrekke seg kunder, men risikoen for grønnvasking er høy når påstandene mangler bevis.

I dagens samfunn blir forbrukere stadig mer bevisste på miljøspørsmål, de er mer opptatt av miljøpåvirkningen av produktene de kjøper og de etterspør bærekraftige løsninger. Dette har ført til en økning i bruken av miljøpåstander og miljømerker. Bærekraftpåstander er blitt en populær måte for bedrifter å fremheve miljøvennligheten til sine produkter og tjenester. Men med økningen i slike påstander følger også risikoen for grønnvasking.

Hva er grønnvasking? Grønnvasking er å fremstille et produkt som mye mer miljøvennlig enn det egentlig er. Når mange grønnvasker, blir det svært vanskelig for deg å finne ut hva som egentlig er gode miljøvalg.

En rapport fra Den Europeiske Kommisjonen, "Environmental Claims in the EU: Inventory and Reliability Assessment," gir innsikt i utbredelse av miljøpåstander, forbrukerforståelse og tillit, og samsvar med lover og regler. Rapporten viser følgende:

Høy forekomst av misvisende påstander

Omtrent 53% av miljøpåstandene i EU er vage, misvisende eller uten grunnlag​​. Dette kan forvirre forbrukerne og svekke deres tillit til miljømerker.

Manglende bevis

Rundt 40% av miljøpåstandene mangler støttende bevis. Dette indikerer at mange selskaper bruker miljøpåstander uten å kunne bevise deres nøyaktighet. Spesielt påstander som bruker gradvis rangering (‘best’, ‘mer’, ‘x ganger mer effektiv’) mangler ofte bevis ovenfor sammenligningsgrunnlaget, noe som automatisk gjør dem unøyaktige og villedende. Mangelen på dokumentasjon på produsentens nettsider kan også få forbrukere til å tro at en påstand ikke er sann, selv om den 'teknisk sett' er sann.

Vage miljøpåstander

Påstander som blir ansett som uklare og tvetydige bruker typisk vage begreper. For eksempel ord som 'naturlig', 'bærekraftig', ‘grønn’, 'økologisk', ‘klimavennlig’, ‘fornybar’, ‘miljøvennlig’, ‘skånsom mot miljøet’, ‘netto-null klimaavtrykk’, 'bio', ‘øko-vennlig’, ‘biologisk’, ‘når du tar vare på naturen, får du de beste fruktene’, ‘plantene som brukes i dette produktet lagrer mer CO2 enn de slipper ut’, ‘vi bringer naturen dit du minst venter på det’, ‘designet for dem som ikke inngår kompromisser når det gjelder miljøet’, ‘gjør naturen glad’.

Fallgruver som bedrifter må passe på ved bruk av miljømerking

Grønnvasking

En av de største risikoene ved bærekraftsmerking er grønnvasking – når bedrifter overdriver eller feilaktig fremstiller produktene som miljøvennlige. Dette kan undergrave tilliten blant forbrukerne og føre til negativ omtale.

Komplekse og forvirrende

For mange forskjellige merker og symboler kan forvirre forbrukerne. Hvis merkene er for komplekse eller vanskelig å forstå, kan det føre til at forbrukerne ignorerer dem helt.

Mangler troverdighet

Merker som ikke er støttet av troverdig dokumentasjon eller sertifiseringer, risikerer å bli oppfattet som upålitelige. Forbrukerne søker etter klar og gjennomsiktig informasjon, og manglende troverdighet kan redusere og undergrave merket.

Bærekraftsdata og nøyaktighet

Feilaktig eller misvisende data kan føre til alvorlige konsekvenser, inkludert dårlig beslutningstaking og tap av forbrukertillit. Det er essensielt at bærekraftsdata er nøyaktig og pålitelig.

Overfokusering på enkeltelementer

Fokusering på enkelte bærekraftaspekter kan lede til at andre viktige miljøpåvirkninger blir oversett. For eksempel kan fokus på karbonavtrykk overskygge andre viktige faktorer som vannbruk eller biomangfold.

Fordelene med merking når det gjøres riktig

Økt forbrukerbevissthet

Bærekraftsmerking kan øke forbrukernes bevissthet om miljøvennlige valg. Forbrukere er mer tilbøyelige til å kjøpe produkter som tydelig viser deres miljøpåvirkning, noe som kan bidra til en betydelig reduksjon i karbonavtrykk og avfall.

Troverdighet og tillitt

Merking som er godkjent av anerkjente organisasjoner eller sertifiseringsorganer har større innflytelse på forbrukernes tillit. Sertifikater som EUs Ecolabel eller Fair Trade er anerkjente som pålitelige indikatorer på et produkts bærekraft.

Påvirkning på forbrukeratferd

Bærekraftsmerking har vist seg å påvirke forbrukeratferd positivt. Når forbrukere ser merkingen, er de mer tilbøyelige til å velge produkter som støtter miljøvennlige og etiske praksiser. Når informasjonen presenteres på en enkel og direkte måte, er forbrukerne mer tilbøyelige til å følge anbefalingene.

Økt forståelse

Selv om merking kan være effektivt, må det også være lett å forstå. Komplekse eller forvirrende merker kan motvirke formålet ved å skape usikkerhet hos forbrukeren. Enkel og klar kommunikasjon er derfor essensiell.

Resultatet av riktig merking

Tydelig og konsistent merking kan forbedre forbrukernes evne til å sortere avfall korrekt. Det er avgjørende at merkene er lett forståelige og visuelt tiltalende for å fange oppmerksomheten til forbrukerne.

Samsvar med lovverk

Bærekraftsmerking er et komplekst område med stadig utviklende reguleringer og standarder. Ved å forstå og implementere gjeldende lovverk kan bedrifter sikre at de gir pålitelig informasjon til forbrukerne.

Kommentar fra fagsjefen i Norsirk, Anastasiia Moldavska:

- Bærekraftsmerking har potensial til å veilede forbrukere mot mer miljøvennlige valg, men det er viktig å være bevisst på fallgruvene som kan undergrave dette potensialet. Ved å implementere klare, pålitelige og helhetlige merkingsstrategier kan bedrifter bygge tillit hos forbrukerne og bidra til en mer bærekraftig fremtid. Forbrukerne spiller en avgjørende rolle når det gjelder riktig håndtering av emballasjeavfall, deres adferd og valg har mye å si for hvor effektivt emballasje kan materialgjenvinnes.

Kommenter artikkelen
Anbefalte artikler

Nyhetsbrev

Send til en kollega

0.111