Bærekraftig emballasje – hvilke regelverk omfatter emballasje i dag og i årene fremover?
Bedrifter som investerer i bærekraftige løsninger reduserer ikke kun sitt karbonavtrykk, men forbedrer også sitt omdømme og oppfyller lovpålagte krav. Det skriver Norsirk i en artikkel.
Lover og reguleringer spiller en viktig rolle i å drive frem endringer i emballasjeindustrien. Mange land innfører nå strengere krav til design av emballasje, bruk av plast, materialgjenvinning og avfallshåndtering. EU har introdusert flere reguleringer for å fremme bærekraftig emballasje, inkludert emballasjeforordningen. Disse reguleringene skal stimulere til innovasjon og tvinge bedrifter til å finne mer bærekraftige løsninger. Bedrifter på det europeiske markedet må skaffe seg informasjon, forstå og tilpasse seg kommende reguleringer, de må unngå bøter på grunn av manglende oppfyllelse av regelverkene og de må sikre at de faktisk har en markedstilgang.
Nye lovkrav og deres kompleksitet
Emballasjeforordningen fra EU fokuserer på å redusere emballasjeavfall, fremme reduksjon i mengder av engangsemballasje, redusere bruk av plastemballasje, øke bruk av gjenvunnet plast, fremme ombruksystemer, og forbedre emballasjens gjenvinningsgrad. Den setter strenge krav til dokumentering og rapportering samt til hvordan emballasje skal designes, produseres, og materialgjenvinnes for å minimere miljøpåvirkningen.
Direktivet om engangsplastprodukter har som mål å redusere forbruket av engangsplastprodukter, inkludert mat- og drikkeemballasje, som ofte havner i havet. Det stiller krav om utfasing av enkelte plastprodukter, merking av andre, finansiering av opprydning (finansielt produsentansvar), og oppfordrer til bruk av mer bærekraftige alternativer.
Økodesigndirektivet krever at produkter designes med tanke på hele livssyklusen, inkludert produksjon, bruk, og avfallshåndtering. Dette gjelder også emballasje, som må være energieffektiv og enkel å materialgjenvinne.
Green claims-direktivet stiller krav om at miljøpåstander som bedrifter gjør om sine produkter må være dokumentert og verifiserbare. Dette skal forhindre grønnvasking og sikre at forbrukerne kan stole på miljøpåstandene.
Matkontaktforordningen. Emballasje som er i kontakt med mat må oppfylle strenge krav til helse og sikkerhet. Denne forordningen regulerer hvilke materialer som kan brukes og hvordan emballasjen skal testes for å sikre at den ikke overfører skadelige stoffer til maten.
EUs melding om biobasert og bionedbrytbar plast. Det er et økende fokus på bruk av biobaserte og bionedbrytbare plastmaterialer. Meldingen har som mål å veilede EU og medlemslandene i utviklingen av politikk og regelverk for å fremme bærekraftige løsninger. Meldingen legger vekt på viktigheten av å standardisere definisjonene av biobasert, bionedbrytbar og komposterbar plast, samt å sikre riktig merking for å unngå forvirring blant forbrukere. Bedrifter må forstå forskjellen mellom disse materialene, deres miljøpåvirkning, og hvordan de kan integreres i deres produktspekter på en bærekraftig måte. I tillegg, anbefaler den at produsenter prioriterer bruk av organisk avfall og biprodukter som råstoff, og at bionedbrytbar plast kun brukes der reduksjon, ombruk eller materialgjenvinning ikke er mulig.
Grønne offentlige anskaffelser (anskaffelsesforskriften) fokuserer på å prioritere miljøvennlige produkter og tjenester i offentlige innkjøp, inkludert bærekraftig emballasje. Bedrifter må være klar over at deres produkter oppfyller strenge miljøstandarder og kan dokumentere bruken av gjenvunnet eller bærekraftige materialer. For å konkurrere i dette markedet, må bedrifter også forstå og implementere retningslinjer for redusert plastbruk og forbedret gjenvinnbarhet for emballasjen de tilbyr.
Forordningen om avskogingsfrie råvarer og produkter sikter på å forhindre import og bruk av råvarer som bidrar til avskoging, noe som har direkte implikasjoner for emballasjeindustrien. Bedrifter må sikre at materialene de bruker i emballasje, som papir og papp, kommer fra bærekraftige kilder som ikke bidrar til avskoging. Dette krever at de har strenge sporbarhetssystemer og sertifiseringer på plass for å dokumentere at deres produkter oppfyller disse kravene.
Parisavtalen setter mål for å begrense global oppvarming, noe som påvirker emballasjeindustrien ved å fremme reduksjon av karbonutslipp og bruk av miljøvennlige materialer. Bedrifter må være klar over hvordan deres emballasjeproduksjon bidrar til karbonavtrykket og arbeide med å implementere bærekraftige løsninger som gjenvunnet og biobaserte materialer. For å være konkurransedyktige og oppfylle internasjonale krav, må en del bedrifter også rapportere og redusere utslipp i tråd med Parisavtalens mål.
Den globale plastavtalen (under utvikling av FN) har som mål å redusere plastforurensning og fremme bærekraftig håndtering av plastavfall. For bedrifter med plastemballasje og plastprodukter betyr dette at det vil komme strengere internasjonale retningslinjer og reguleringer som krever reduksjon i bruk av engangsplast og økt fokus på resirkulering og bærekraftige materialer. Bedrifter må forberede seg på å implementere mer miljøvennlige praksiser og sikre at deres produkter overholder de nye globale standardene.
Strengere lover og reguleringer, spesielt i EU, tvinger bedrifter til å tilpasse seg bærekraftige emballasjeløsninger for å unngå bøter og sikre markedstilgang
Strategiske tiltak og grundig planlegging må til for å tilpasse seg de nye reguleringene
Bedrifter i Norge må holde seg oppdatert på nye reguleringer og standarder som påvirker forretningsmodeller, emballasjedesign og materialvalg. Ulike land har egne initiativer og programmer for å fremme bærekraftig emballasje. Dette kan inkludere alt fra skatteinsentiver til strenge krav til produsentansvar. Navigeringen i dette komplekse regelverket krever ekspertise og grundig forståelse. Her er noen måter bedrifter kan tilpasse seg på:
Utvikling av retningslinjer: Bedrifter bør utvikle interne retningslinjer for å sikre overholdelse av nye lover og regler. Les hele saken og mer om disse retningslinjene på Norsirk.