23948sdkhjf

Rekordhøy materialgjenvinning av landbruksplast i 2023

I 2023 ble 93 prosent av landbruksplasten i Norge materialgjenvunnet. Det betyr at Plastretur leverer et av tidenes beste gjenvinningsresultater. Det skriver Grønt Punkt Norge i en pressemelding.

Plastretur sin myndighetsrapportering av landbruksplast viser at 11.041 tonn rundballeplast, solfangerfolie og fiberduk ble materialgjenvunnet i 2023. I tillegg ble 53 tonn innernett og hylser sendt til energiutnyttelse.

– Årets rapportering viser nok en gang at Norge er et av verdens beste land til å materialgjenvinne landbruksplast. 93 prosent materialgjenvinning er det få andre som klarer, sier Karl Johan Ingvaldsen, adm.dir. i Plastretur.

Gjenvinnes i Europa

I 2023 ble nesten halvparten av all landbruksplast materialgjenvunnet i Norge. I tillegg ble det materialgjenvunnet i Polen, Litauen, Tyskland, Latvia, Sverige, Tsjekkia og Romania. Det betyr at all landbruksplast ble tatt hånd om i Europa. Hos Norfolier i Folldal blir landbruksplasten gjenvunnet til avfallssekker. I tillegg brukes regranulatet til å lage ny folie hos Trioworld i Sverige.

Plastretur har etter ønske fra næringen driftet returordningen i nesten 30 år, til tross for at det ikke er et forskriftsfestet produsentansvar for landbruksplast.

Plastretur sin rapportering av landbruksplast omfatter det som ikke er forskriftsfestet (rundballeplast, fiberduk, solfangerfolie, innernett og hylser).

PP-sekker og hardplast (kanner, plantebrett og kasser) er forskriftsfestet og rapporteres sammen med annen plastemballasje fra næringsliv. Les mer om den rapporteringen her.

Landbruksplast har blitt rapportert separat fra 2015. Tidligere ble det rapportert sammen med næringsplast.

Fratrekk på 48 prosent

Til sammen ble det samlet inn 21.265 tonn landbruksplast i Norge i 2023. Det er betydelig mer enn de 11.880 tonnene som ble satt på markedet av Plastretur sine medlemmer samme år. Forklaringen er at det i innsamlingen følger mye forurensning. Jord- og fôrrester, snø, vann og is er nesten like vanlig som selve plasten. Derfor gjennomfører Plastretur jevnlig borreprøver og plukkanalyser av landbruksplast. T2 Consulting AB og EcoRetur gjennomfører analysene på vegne av returselskapet, og i 2023 ble forurensningsprosenten beregnet til 48 prosent.

– Årets gjenvinningsgrad på 93 prosent er faktisk et av de høyeste resultatene vi har rapportert noen gang, sier kvalitetssjef Petter Aaby Vebenstad i Plastretur. Han har hovedansvaret for selve rapporteringen og sikrer at returselskapet har full kontroll på alt som materialgjenvinnes og hvor det skjer.

De første årene med rapportering av landbruksplast var fratrekket av forurensninger lavt, derfor viser gjenvinningstallene over 100 prosent, og er derfor ikke sammenlignbare. Etter flere år med erfaring ble dette justert kraftig opp i 2017 og ytterligere justert etter nytt målepunkt fra myndighetene i 2020.

Siste år med nasjonal rapportering

2023 blir siste året Plastretur rapporterer samlet nasjonal gjenvinningsgrad for landbruksplast. Etter at Felleskjøpet valgte å si opp avtalen med returselskapet fra 1. januar 2024, er ansvaret for innsamling, gjenvinning og rapportering nå delt mellom flere returselskap. Det betyr at Plastretur nå har ansvar for 40 prosent av landbruksplasten som settes på det norske markedet.

– Norge har siden oppstarten vært verdensledende på innsamling og materialgjenvinning av landbruksplast. For Plastretur har det imidlertid alltid vært viktig å samle inn all landbruksplast, også den som er vanskelig å gjenvinne. Nå som ansvaret er delt, håper vi at denne visjonen blir videreført slik at vi har et retursystem som først og fremst sikrer at bønder over hele landet har et sted de kan levere plasten sin, sier Kine Bugge Halvorsen.

Kommenter artikkelen
Anbefalte artikler

Nyhetsbrev

Send til en kollega

0.096