Denne gjengen fikk prøve plastrydding i praksis fra galeasen "Loyal" i Kinn, med Fjordane Friluftsråd og Rydd Sogn og Fjordane som vertskap. Forskerne jobber til daglig med å redusere forbruket av plast i fiskeri- og havbruksnæringene, som står for en stor del av plastforsøplingen i dag. fv: Hans Jakob Walnum, Madeleine Fisher, Christian Tjessem (Fjordane Friluftsråd/Rydd Sogn og Fjordane), Joaquin Zenteno Hopp og Daniel Furberg. Foto: Bror K. R. Tandberg.

LÆRERIK PLASTRYDDING: Forskere fra prosjektet Shift-Plastics fikk nylig være med Rydd Sogn og Fjordane på strandrydding langs kysten utenfor Florø.

Det skriver Vestlandsforskning i en pressemelding.

Forskerne fra Sogndal som deltok i plastryddinga, har for tiden et større forskingsprosjekt om resirkulering av plast fra fiskeri og havbruk, og ønsket derfor å se hvordan strandryddinga går for seg.

Tusen tonn i fjor

I 2022 deltok over 800.000 frivillige i denne formen for strandrydding over hele Norge. Til sammen ryddet de nesten 1.000 tonn søppel langs norskekysten.

Ryddegjengen på «Loyal» tar med seg elever på alle alderstrinn for å spre kunnskap om problemene plasten skaper i havet. Denne gangen hadde skuten med elever fra en folkehøyskole.

Fiskeri og havbruk bør gjenvinne mer

Mye av det de finner langs strendene er tauverk og anna som kommer fra fiskeri- og oppdrettsbaserte kilder. Rolf-Ørjan Høgset i plastryddings-organisasjonen «In the Same Boat» anslår at fire femtedeler av plasten på norske strender stammer fra disse to kildene.

På tross av at fiskeri- og havbruksnæringa er regnet for å ha høy sirkularitet, blir bare en tredel av plasten de bruker i dag gjenvunnet, viser en rapport fra Systemiq og Handelens miljøfond.

Både fiskeribransjen og havbruksnæringa bruker mye plast. For å levere ett tonn fisk, bruker fiskeriene ni kilo plast. Det tilsvarende tallet for lakseoppdrett er 117 kilo plast for å produsere ett tonn laks.

Kilde:  Pressemelding fra Vestlandsforskning.